Det 5. tegnspråkseminar
i Øst- og Sør-Afrika
Dar es Salaam, Tanzania 22.-28. august 2001

Det katolske konferansesenteret - salen i 4. etg. soverommene i 2. og 3. etg.

Av Hege R. Lønning - NDFs Bistandsutvalg

Deltakere fra 13 afrikanske land samt representanter fra WFD, Finland, Danmark og Norge deltok på det femte tegnspråk-seminaret i Øst- og Sør-Afrika 22.-28. aug. i år. Seminaret var arrangert av RSESA (WFDs regional-sekretariat i Øst- og Sør-Afrika) samt CHAVITA (Døveforbundet i Tanzania) og det finske døveforbundet.

Vi skulle jobbe med temaet: «Tegnspråk og menneskerettigheter - fra prinsipper til realisering». Å knytte kontakter og lage et nettverk mellom døveforbundene i denne delen av Afrika var også viktig.

NDFs bistandsutvalg ved Odd-Inge Schröder, Hilde Haualand og Hege R. Lønning ble invitert til seminaret av det finske døveforbundet. I tillegg til oss var det to tolker, og to representanter fra Madagaskar samt deres egen tolk. Dimby, Victor og tolken Rivo er kjente navn i Norge. Da vi alle sammen var med på seminaret for første gang, satt vi limt til stolene våre og fulgte med på alt. Vi lærte en masse som fikk oss til å tenke og jekke ned ambisjonene våre litt når det gjelder prosjekter vi vil ha.

«Tegnspråk og menneskerettigheter» - for døve er retten til et språk det samme som retten til tegnspråk og de muligheter tegnspråk gir for spontan kommunikasjon med samfunnet rundt. Tegnspråk gir døve selvstendighet og personlig utvikling. Undervisning i, på og om tegnspråk er da en forutsetning for å ha et vellykket bistandsprosjekt når det gjelder døves selvhjulpenhet i forhold til rettigheter, undervisning og arbeid. Dette gjør at det østlige og sørlige Afrika må konsentrere seg om tegnspråkarbeid for å forbedre de døves livssituasjon. Utdanning er veien ut av isolasjon og senere også fattigdom.

Vi diskuterte også våre lingvistiske (språklige) menneskerettigheter, og så på FNs standardregler for funksjonshemmede og «Verdensprogrammet for funksjonshemmedes fremme». Markku Jokinen fra Finland understreket at undertrykkelsen av tegnspråk er med på å redusere det nasjonale og kulturelle mangfoldet. Professor Okombo fra Universitetet i Nairobi (Kenya) mente at for å sikre døves lingvistiske rettigheter, må tegnspråk skrives inn i grunnloven som eget språk, tegnspråk anerkjennes som døves morsmål, samt at stadfestelse av døvhet hos barn må skje tidlig. Dette gir tidlig tilgang til tegnspråk og dermed tidlig språkutvikling, rett til tolk og rett til informasjon på tegnspråk.

Lingvistisk folkemord må vi alle være oppmerksomme på, ikke bare i Afrika! Lingvistisk folkemord er når minoritetsspråk forsvinner, spesielt tegnspråk over hele verden. Selv om myndighetene har anerkjent tegnspråk, kan de ikke styre hvilket tegnspråk som brukes i de mange private/misjonsdrevne døveskolene. Dette resulterer ofte i at en stor del av de få døve som får undervisning, blir undervist på det lokale talespråket, eller det lokale talespråket med amerikanske støttetegn. Da mister vi det lokale tegnspråket som de døve bruker selv og lærer fra voksne døve rundt seg. De døve barna mister da mange lokale tegn som bestemmes av deres kultur, og lærer amerikanske tegn uten noen betydning i deres egen kultur. På Madagaskar kan vi se at noen norske tegn blir brukt og er en del av det gassiske tegnspråket. Det skyldes norske lærere som satte i gang de første døveskolene på øya. For å forhindre språkdød (lingvistisk folkemord) må vi jobbe med en bevisstgjøring av de lokale tegnspråkbrukerne.

I løpet av de siste dagene av seminaret fikk vi et innblikk i de forskjellige prosjektene som har vært og er på dette kontinentet. Det er vanskelige arbeidsforhold i det afrikanske samfunnet, og aktivitetsnivået er forskjellig fra land til land. I landene hvor Finland, Danmark eller Sverige hadde og har prosjekter fikk vi se at de oppnådde et like høyt aktivitetsnivå som i Norden eller USA. Det ugandiske døveforbundet har for eksempel 25 ansatte. I Malawi, Zimbabwe, Etiopia og flere andre land er de på bar bakke, og forbundene overlever bare så vidt på frivillig arbeide.

Cirka 80% av verdens døve bor i u-land, og av disse får bare 20% en eller annen form for utdannelse. Bare en liten del av disse 20% får undervisning på tegnspråk, selv om elevene bruker tegn seg imellom og bruker det som voksne. Det er et stort behov for bevisstgjøring rundt tegnspråkenes rolle, betydning og muligheter - både hos døve og hørende. Uten dette grunnlaget blir det vanskelig å bygge opp et sterkt døveforbund som kan argumentere for hva som må til for å forbedre døves levevilkår, og som kan klare seg selv etter at prosjektet er avsluttet.

Et tegnspråkprosjekt som Danmark, Sverige og Finland, samt RSESA med flere, avholdt i ti afrikanske land i perioden 1997-2000, har konsentrert seg om å gi opplæring til tegnspråkinstruktører og tegnspråktolker. Dette har gitt gode resultater, med totalt 68 tegnspråklærere og 68 tolker. Mange har fått en dypere forståelse for tegnspråk, for eksempel foreldre, lærere, politi, frivillige, sykepleiere og nonner. Andre resultater er tegnordbok i Malawi, Etiopia og Zambia. Døveforbund ble etablert i Botswana, og de andre forbundene ble opplært i hvordan ha en dagsorden og hvordan søke penger til drift og egne prosjekter.

Hvordan søke om penger, ble også tatt opp en dag på seminaret, på grunn av stort behov. Med tiden må de afrikanske døveforbundene klare seg uten nordisk støtte, og må kunne finne andre inntektskilder. Økonomistyring i de lokale døveforbundene er heller ikke lett, og de må lære hvordan penger skal behandles. Underslag er et stort problem i fattige land. De må også skape et godt image for forbundet, slik at de kan argumentere for hvorfor akkurat de skal få støtte.

Seminaret ga oss i bistandsutvalget og på Madagaskar mange ting å tenke over når det gjelder fremtidige prosjekter på øya. Vi håper å ha kommet i gang til neste seminar som avholdes enten på Madagaskar eller i Zimbabwe om to år, avhengig av økonomi. Da er temaet «Døve og utdanning».

Danmark, Finland og Sverige er svært aktive innen døv bistand. Da NDF ikke har vært aktivt med i bistandsarbeid de siste årene, av en rekke årsaker, vil resten av Norden gjerne ha oss med. Bistandsutvalget har eksistert de siste to årene, men har ikke fått i gang noen prosjekter grunnet manglende økonomisk støtte. Vi har nå en prosjektsøknad liggende hos NORAD, og venter svar senest mars 2002. Prosjektet dreier seg om opplæring i organisasjonskunnskap for døveforbundet på Madagaskar. Opplæringen håper vi å gi i Uganda og på Madagaskar i samarbeid med det ugandiske døveforbundet og eventuelt RSESA. Det ugandiske døveforbundet er et vellykket dansk prosjekt, og vi vil gjerne lære av deres erfaringer. Så vi krysser fingrene for positivt svar og økonomisk støtte fra NORAD! Dette prosjektet vil da etterfølges av flere!

Hege Lønning, Hilde Haualand og Odd-Inge Schrøder før avreise.

Flott banner!

Vi fikk også oppleve afrikansk dansekultur som passer døve veldig bra! Dette er døve dansere med to hørende danseinstruktører.

Tepause i matsalen var et ettertraktet tilbud!