Med blandede følelser
 |
- Jeg følte meg litt alene her i Haugesund når noen skulle snakke om Cochlea Implantat (CI) eller når det ble spilt noe som har med CI å gjøre, sier Heidi Irene Dyrøy til Døves Tidsskrift.
- Det har vært, og er vel fremdeles, ensidig kritikk i døvemiljøet mot CI. Og jeg har selv erfart at mange, altfor mange, ikke vet hva de snakker om når de sier sin mening om CI.
Det sier Heidi I. Dyrøy (33) fra Sotra utenfor Bergen. Hun ble CI-operert for tre år siden.
- Har folk innlatt seg på å diskutere CI med deg etter at du ble operert?
- Har du overhodet ikke møtt noen
døve som er positive?
- Kom du til Haugesund fordi noen skulle ha CI som tema under kulturdagene?
- Hvordan opplevde du disse CI-temaene?
- Verst var det nok fredagskvelden da man hadde "tegnspråkpoesi". Noen tok opp CI som tema. Det var forsåvidt greit. Men der var det en som brukte et annerledes tegn for "CI", og liksom elsket det tegnet, som skulle forestille en pistol, og man skyter inn bak øret. Da var det nok.
- Ja, vi så at du forlot lokalet akkurat da. Hva tenkte du da?
- Tyst Teater framførte noe som skulle ligne en CI-operasjon der de brukte boremaskin og kastet kluter med blod og atter blod rundt omkring på scenen. Din reaksjon?
- Stavanger Døveforening hadde CI som tema i sketsjen sin. Synspunkter?
- Hva er din mening om det å foreta CI-operasjon på småbarn?
- Hvorfor?
- Hvilke råd tror du foreldrene får når de får tilbud om å få sitt døve barn CI-operert?
- Følsomt tema?
- Hvilke inntrykk har du av døve flest med hensyn til CI?
Intervjuet av redaksjonssekretær Rune Anda,
- Det var ikke fordi jeg ikke vil være døv. Jeg har alltid brukt høreapparat, men en dag ble lyden plutselig borte, og det hjalp ikke å høre med høreapparat. Jeg savnet lyden så inderlig. Selv om jeg nå har CI, vil jeg alltid vanke i døvemiljøet, slik jeg har gjort i mange år.
- Ja, og jeg synes det er trist å oppleve negative holdninger overfor CI-opererte, også fra dem som selv bruker høreapparat. Påstår de at jeg ikke aksepterer å være døv, når de selv bruker høreapparat? spør Heidi. Hun sier at hun ofte ble oppgitt over å få dumme forklaringer fra en del CI-motstandere, at det bare var å avslutte samtalen. Man kommer ingen vei med slike.
- Jo, for all del. Jeg har døve venner som både forstår CI og som aksepterer meg som jeg er.
- Tja, delvis. Det var det som gjorde at jeg ble mer bestemt på å ville reise hit.
- Jeg var litt forberedt på at det kunne komme sterke, og ensidige framstillinger mot CI, sier Heidi.
- Jeg var litt oppskaket, og litt engstelig for at dette kanskje ville fortsette, og vedvare hele helgen i Haugesund. Da ville jeg kanskje ikke ha noen glede av å oppholde meg i «løvens hule», som eneste CI-opererte til stede, men heldigvis tok jeg meg sammen og var tilbake igjen. Resten av helgen gikk fint, sier den modige damen til DT.
- Jeg måtte le litt. Dette var en veldig overdrivelse av virkeligheten, men slik er nå en gang teater. Dette var underholdning. Forøvrig følte jeg ingen identitet med handlingen i stykket.
- Den var grei synes jeg, men ikke akkurat helt realistisk. Det fine med den er at to mødre som har døve barn argumenterer for hvorfor den ene vil at barnet skal CI-opereres, og hvorfor den andre ikke vil det. Man får fram både positive og negative konsekvenser som følge av CI. Men det er feil å antyde at vi er forhindret i å delta i ulike aktiviteter. Vi kan være med på alt, akkurat som før operasjonen, også å svømme under vann!
- Det er vanskelig å si. Kanskje jeg også vil slutte meg til rekken av motstandere mot CI-operasjon på barn. Jeg vet ikke, røper Heidi for oss.
- Om det ikke har med selve CI-operasjonen å gjøre, så kan det ha mye å si hvordan barnet vil oppleve det sosiale samværet. Vil CI på barn lage vanskeligheter for barnets oppvekst, med mye konsentrasjon om hørseltrening og atter trening, undrer Heidi, som raskt føyer til:
- Men de barn jeg kjenner som er CI-opererte, går på døveskole, og fungerer utmerket i tegnspråkmiljøet.
- Vi må huske på at foreldre som plutselig får døve barn, har absolutt ingen bakgrunn fra døvemiljøet, påpeker Heidi.
- De kjenner ikke alternativene, og de kjenner ikke eventuelle konsekvenser av valget de tar. Jeg tror nok de får informasjoner om fordelene og ulempene ved å få barnet CI-operert. Kanskje litt mye overøst om hvor positivt barnet vil få med CI, og når foreldrene selv er hørende, så ønsker de jo inderlig at barnet skal bli lik dem. Vi kan ikke gå til ensidig angrep på dem, mener jeg.
- Ja, i høy grad. Så snart vi (døvemiljøet) vender tommelen ned, så vender foreldrene ryggen til døvesamfunnet. Så enkelt, og så galt.
- Stort sett ensidig motstand mot CI på barn. Når det gjelder slike som meg, som selv bestemte at jeg ville ha CI, og ble operert som voksen, så er motstanden ikke så stor. Bare det at «du aksepterer ikke døvheten din» er en veldig skjev og dårlig argumentasjon.
Jeg ønsker at noen lager skuespill om CI på et balansert grunnlag, også om CI på voksne, sier Heidi.