Velg bakgrunnsfarge:
Fra Døves Tidsskrift nr. 3, 6. februar 1998

Jeg er storfornøyd
Sølvi Karin Eriksen, Bømlo:
- Jeg er storfornøyd, sier Sølvi Karin Eriksen, som har stor nytte av CI-en, og i døvemiljøet er hun like velkommen som før.

Jeg ble CI-operert på Haukeland sykehus februar 1996, og koblet til et CI-apparat i mars. Det var veldig rart i begynnelsen, men jeg ble mer og mer vant til det nye apparatet. Og de lydene som jeg hadde glemt, kom nå tilbake.

Da jeg var to år gammel oppdaget man at jeg var lett tunghørt. Jeg har aldri hatt normal hørsel, men jeg brukte høreapparat mye. Da jeg fikk min første sønn, våknet jeg av skrikene hans. Etterhvert ble lyden borte for meg, og selv om han skrek, kunne jeg ikke høre det så godt.

Jeg reagerer sterkt på at noen døve ble forskrekket over at jeg tok CI-operasjon. Hvorfor ville jeg ikke være døv?

Men en som aldri har hørt, vet jo heller ikke hva han/hun har mistet. Det vet vi som er døvblitte.

Før operasjonen hadde jeg liten mulighet til å høre hva hørende sa. Nå hører jeg mye mer. Jeg har jobbet på et gatekjøkken i snart ett år. Der står jeg mye alene bak disken, og der må jeg ta telefonen også. Det går forholdsvis bra, men det vil ikke si at det er det kjekkeste jeg gjør.

Ellers er det deilig å høre ting som fuglesang. Og slik som den dagen jeg satt på kjøkkenet hjemme og lurte på hva den tikkingen jeg hørte var for noe, og så var det klokken på veggen. Den hadde jeg jo ikke hørt før. Slik er det med mange andre lyder jeg plutselig oppdager etterhvert.

Jeg er like velkommen i døvemiljøet nå som før jeg ble CI-operert, så der er det ikke noe problem. Grunnen til at jeg ville CI-opereres, var at her jeg bor er det bare hørende, så hvorfor ikke prøve å gjøre det best mulige ut av det. Jeg hadde jo ikke noe særlig å miste om ikke operasjonen ble vellykket.

Jeg snakket med en som var CI-operert, og hun anbefalte det, men bare hvis jeg ville. Også gubben min sa hele tiden at jeg måtte bestemme det selv. Det var ikke hans ører som skulle opereres, men han skulle støtte meg uansett hva jeg bestemte meg for. Og det har han gjort også. Så jeg kan godt si at jeg ikke følte noe press fra noen.

Men det var fint å møte andre CI-opererte for å utveksle erfaringer. Så jeg er storfornøyd.

Tilrettelagt for DT av redaksjonssekretær Rune Anda.