Velg bakgrunnsfarge:
Sakset fra "Oss Imellom", internavis for Hjemmet for Døve, nr. 3, mars 2001

Et døvesamfunn i endring

Historien vil kanskje komme til å vise at det var i den tiden vi nå lever, at de mest avgjørende endringene på “døveområdet” skjedde, i hvert fall i vår del av verden. Mange ulike forhold kunne trekkes fram. De fleste vil oppfattes udiskutabelt positive.

Ett forhold bør det imidlertid særlig stoppes opp ved. Medisinen og den medisinske teknologi har utviklet Cochlea Implantat (CI), som nå kommer for fullt. Det vil føre til en gradvis endring av døvesamfunnet som vi ennå ikke kan se følgene av.

Stadig flere barn opereres. Etter hvert blir normalsituasjonen at døve barn har CI. Om noen år vil det bety at de fleste voksne døve også har implantat. Dette vil sannsynligvis innebære at hørselsstatusen i døvepopulasjonen endres, slik at de fleste døve hører i varierende grad. Konsekvensen av at døve har en del hørsel, vil antakelig være økt oppfattelse og “produksjon” av tale blant døve. Også tidligere har en del døve hatt hørselsrester som flere har valgt å utnytte ved bruk av forsterkerutstyr. Forskjellen nå, er at dette vil komme til å bli situasjonen for de fleste døve, og i tillegg vil disse få ennå mer hørsel. Vi må bare regne med at CI-teknikken vil bli mer “sofistikert”, slik at hørselen til døve stadig kan bedres. Hvordan dette vil komme til å påvirke døve i deres omgang med hørende og i deres omgang med hverandre, kan vi bare ha gjetninger om foreløpig.

CI-debatten ser ut til å være over. CI er blitt stuerent. Foreldre velger å la sine barn bli operert uten at dette skaper vansker i forhold til noen. Også blant døve voksne endres holdningene slik at de lar sine døve barn opereres. Det er legitimt å hevde at døve bør få muligheten til å høre mest mulig.

Det er medisinen som skaper denne utviklingen. De medisinske miljøene influerer også ofte andre kompetanseområder. Dette ser vi og i CI-sammenheng. Veiledningsvirksomhet som drives fra medisinske institusjoner overfor foreldre, omfatter også pedagogiske forhold. Klare anvisninger gis i mange tilfeller når det gjelder valg av kommunikasjonsformer, språk og organisering av opplæringstilbud.

Den mest alvorlige utfordringen ved CI-utviklingen, er den språklige. Skal døve barn få fortsette å vokse inn i språk og få tilegne seg språk på naturlig måte slik alle hørende gjør? Eller må døve igjen underlegges et språklig behandlingsopplegg der språk skal læres, der den døve gjøres språklig gjennom undervisningsopplegg?

Lar vi dette skje, vil vi være tilbake i oralismen som vi tok et oppgjør med for noen tiår tilbake. Vi må ikke glemme det vi har sett av skadevirkninger blant døve som har måttet slite seg til et språk i den orale skolen. Vi står nå overfor et fenomen som kan komme til å gi forandringer av et mye større omfang i døvesamfunnet enn noe enkelt-forhold tidligere har sett. Framtidens døvesamfunn vil sannsynligvis bestå av betydelig “bedrehørende” døve enn det som er tilfelle i dag. Utfordringen for døveorganisasjoner, foreldre og fagfelt er å sørge for at disse framtidens døve har et trygt språklig fundament, og at de fremfor alt, mentlat og emosjoneit, blir sterke og sunne mennesker.

Gunnar Dehli.