Døve barns taletrening

Jeg vil vise til innlegget i "syn på saken" i Døves Tidskrift nr. 4, hvor Rune Anda legger frem sitt syn på «dårlig tilbud til døve/sterkt tunghørte barn uten CI".

Først vil jeg si at jeg er kjempeglad for at Rune Anda tok et utdrag fra Sunnanå-rapporten og brukte det som et diskusjonstema. Her er det noe som faktisk kan skape en stor debatt håper jeg. Han har kommet med et godt poeng!!! Faktisk er det et godt POENG synes jeg, om barn uten CI kunne få en positiv taleutvikling om de fikk like mye taletrening som et barn med CI.
Opplæringsmetoden er forskjellig fra sted til sted, fra pedagog til pedagog. Jeg kjenner noen som er flinke, men er det kvaliteten hos pedagogen som er problemet??? Jeg vil ikke si om det er kvaliteten hos pedagogen som er dårlig, men kanskje det er tiden som er problemet? Hvor mye tid et døvt barn uten CI får til taletrening i dag.

Før i tiden brukte de mye mer tid på taletrening hos elevene enn de gjør i dag, som Rune Anda sier. Det vet jeg også, da jeg også har hatt mye mer taletrening før, enn døve barn får i dag. Det er jo kanskje en av grunnene til at barna uten CI ikke utvikler seg i en positivt retning når det gjelder tale. Jeg som sterk tunghørt (fungerer som døv), klarer meg i tale med hørende (takket være den harde taletreningen), og jeg kjenner også flere voksne døve som har veldig bra tale. Det finnes faktisk mange døve som har bedre tale enn tunghørte. Hvordan skal de/vi kunne forklare dette??? Det er ikke hørselen som avgjør om de taler bra eller ei, og teoriene om hørselshemming som står i bøker, har jeg ikke stor tro på (som er skrevet av hørende som ikke har kjennskap til hørselshemming). En av årsakene er visstnok at vi har fått mye mer tid til taletrening før enn barna får i dag. En annen årsak kan også være at vi brukte stemmene i hverdagen, og det er også en treningssak. Dersom døve barn i dag som er uten CI, får like mye trening som CI barna eller like mye som døve fikk før, ville nok talen utvikle seg i en positivt retning.

Det ergrer meg at barn med CI i dag får flere taletreningstimer enn et barn uten CI. Det må foreldrene til barna uten CI gjør noe med også. Døve barn uten CI er like mye verd som barn med CI.

Før i tiden var det også mye musikk og sang i tillegg. Og i tillegg hadde vi mye lyttetrening fra kassett. Lærerne var nøye med hvordan vi skulle si alle bokstavene, også var det mye lesing fra bok, og hvis det ikke ble uttalt på riktig måte, måtte vi lese «leksa» om igjen, inntil vi klarte å tale det riktig. Et ork var det, men i dag er jeg glad for at vi hadde en så grundig taletrening før.

Jeg er enig med Rune Anda at det er sjelden at et barn ivrer etter å få taletrening. Men det som jeg ser i dag, er det er flere døve barn som kanskje er mer positive til å få taletrening, da de ser at CI barna blir flinkere til å tale etter flere timer, og døve barn vil kanskje bli like flinke som barn med CI. Kan det være noen av grunnene til at noen døve barn ivrer etter å tale??? For i min tid, var det jo ikke noen barn med CI og da hadde vi kanskje ikke noen å «konkurrere» med. For barn med CI får mye oppmerksomhet når de er flinke til å tale. Så døve barn vil kanskje ha like mye oppmerksomhet? Det er bare en tanke jeg har... Det finnes jo mange spørsmål rundt dette...

Rune Anda nevnte også nyhetsendingen fra tv, om en far som hadde et døvt barn, som uttalte at hvis barnet ikke fikk CI, var det en byrde for samfunnet. Dette fikk det til å eksplodere inni meg. Hva slags holdning har politikerne, leger, og andre hørende til døve barn? Jeg oppfatter det slik at døve barn ikke er like verdifulle som barn med CI. Hvis jeg hører eller leser om det en gang til, skal jeg få himmel og jord i bevegelse. Politikerne og hørende vet ikke hvordan det er å være døv, nei! De har nok bare noen forestillinger om hvordan det er å være døv, men å forstå det kan de ikke. Det er ikke mulig med empati - å sette seg i en annens situasjon og forstå selve problemet. Hvordan det er å være en som har et problem. Det kan man gjøre i følelser, men å være døv, fysisk? Det er ikke mulig!!! Mange ganger har jeg opplevd at jeg prater med en hørende og personen vet ikke at jeg er hørselshemmet. Når jeg forteller at jeg er døv, så blir de sjokkert og tror ikke på at jeg er døv. Også har jeg blitt spurt slik av noen: «Hvordan klarer du å høre sånt og sånt???». Det er så kvalmende, og jeg føler meg sett på som et lite barn, som har fått en ny utvikling. Når foreldre ser at et barn klarer noe nytt, så jubler de og blir glade. Jeg føler at det blir på den samme måten, men litt annerledes. Som om det skulle være et mirakel!!!

Jeg skulle gjerne ha forhørt meg med politikerne/leger om hvordan de mener at døve er en byrde for samfunnet. Eller er det noen som kanskje har svar/tanker om dette? Hva med andre funksjonshemmede, er de også en byrde for samfunnet? Eller er det bare døve???

Så vil jeg oppfordre Rune Anda til å sette sitt innlegg i «Din hørsel» for da kan innlegget nå flere lesere og kanskje føre til debatt. Og kanskje blir det gjort noe mer med. At døve barn får rett til flere taletreningstimer, like mye som CI barna har. Og jeg har stor TRO på at døve barn kan klare seg om de får mye mer lytte/taletrening enn det de har nå i skolene. Alle barn er likeverdige og skal få samme behandling???

Jeg håper at Rune Anda sitt innlegg vekker oppsikt hos mange, og dette må det gjøres noe med.

Helen Pedersen