Døve barns taletrening
Jeg vil vise til innlegget i "syn på saken" i Døves Tidskrift nr. 4, hvor
Rune Anda legger frem sitt syn på «dårlig tilbud til døve/sterkt tunghørte
barn uten CI".
Først vil jeg si at jeg er kjempeglad for at Rune Anda tok et utdrag fra
Sunnanå-rapporten og brukte det som et diskusjonstema. Her er det noe som
faktisk kan skape en stor debatt håper jeg. Han har kommet med et godt
poeng!!! Faktisk er det et godt POENG synes jeg, om barn uten CI kunne få en
positiv taleutvikling om de fikk like mye taletrening som et barn med CI.
Før i tiden brukte de mye mer tid på taletrening hos elevene enn de gjør i
dag, som Rune Anda sier. Det vet jeg også, da jeg også har hatt mye mer
taletrening før, enn døve barn får i dag. Det er jo kanskje en av grunnene
til at barna uten CI ikke utvikler seg i en positivt retning når det gjelder
tale. Jeg som sterk tunghørt (fungerer som døv), klarer meg i tale med
hørende (takket være den harde taletreningen), og jeg kjenner også flere
voksne døve som har veldig bra tale. Det finnes faktisk mange døve som har
bedre tale enn tunghørte. Hvordan skal de/vi kunne forklare dette??? Det er
ikke hørselen som avgjør om de taler bra eller ei, og teoriene om
hørselshemming som står i bøker, har jeg ikke stor tro på (som er skrevet av
hørende som ikke har kjennskap til hørselshemming). En av årsakene er
visstnok at vi har fått mye mer tid til taletrening før enn barna får i dag.
En annen årsak kan også være at vi brukte stemmene i hverdagen, og det er
også en treningssak. Dersom døve barn i dag som er uten CI, får like mye
trening som CI barna eller like mye som døve fikk før, ville nok talen
utvikle seg i en positivt retning.
Det ergrer meg at barn med CI i dag får flere taletreningstimer enn et barn
uten CI. Det må foreldrene til barna uten CI gjør noe med også. Døve barn
uten CI er like mye verd som barn med CI.
Før i tiden var det også mye musikk og sang i tillegg. Og i tillegg hadde vi
mye lyttetrening fra kassett. Lærerne var nøye med hvordan vi skulle si alle
bokstavene, også var det mye lesing fra bok, og hvis det ikke ble uttalt på
riktig måte, måtte vi lese «leksa» om igjen, inntil vi klarte å tale det
riktig. Et ork var det, men i dag er jeg glad for at vi hadde en så grundig
taletrening før.
Jeg er enig med Rune Anda at det er sjelden at et barn ivrer etter å få
taletrening. Men det som jeg ser i dag, er det er flere døve barn som
kanskje er mer positive til å få taletrening, da de ser at CI barna blir
flinkere til å tale etter flere timer, og døve barn vil kanskje bli like
flinke som barn med CI. Kan det være noen av grunnene til at noen døve barn
ivrer etter å tale??? For i min tid, var det jo ikke noen barn med CI og da
hadde vi kanskje ikke noen å «konkurrere» med. For barn med CI får mye
oppmerksomhet når de er flinke til å tale. Så døve barn vil kanskje ha like
mye oppmerksomhet? Det er bare en tanke jeg har... Det finnes jo mange
spørsmål rundt dette...
Rune Anda nevnte også nyhetsendingen fra tv, om en far som hadde et døvt
barn, som uttalte at hvis barnet ikke fikk CI, var det en byrde for
samfunnet. Dette fikk det til å eksplodere inni meg. Hva slags holdning har
politikerne, leger, og andre hørende til døve barn? Jeg oppfatter det slik
at døve barn ikke er like verdifulle som barn med CI. Hvis jeg hører eller
leser om det en gang til, skal jeg få himmel og jord i bevegelse.
Politikerne og hørende vet ikke hvordan det er å være døv, nei! De har nok
bare noen forestillinger om hvordan det er å være døv, men å forstå det kan
de ikke. Det er ikke mulig med empati - å sette seg i en annens situasjon og
forstå selve problemet. Hvordan det er å være en som har et problem. Det kan
man gjøre i følelser, men å være døv, fysisk? Det er ikke mulig!!! Mange
ganger har jeg opplevd at jeg prater med en hørende og personen vet ikke at
jeg er hørselshemmet. Når jeg forteller at jeg er døv, så blir de sjokkert
og tror ikke på at jeg er døv. Også har jeg blitt spurt slik av noen:
«Hvordan klarer du å høre sånt og sånt???». Det er så kvalmende, og jeg
føler meg sett på som et lite barn, som har fått en ny utvikling. Når
foreldre ser at et barn klarer noe nytt, så jubler de og blir glade. Jeg
føler at det blir på den samme måten, men litt annerledes. Som om det skulle
være et mirakel!!!
Jeg skulle gjerne ha forhørt meg med politikerne/leger om hvordan de mener
at døve er en byrde for samfunnet. Eller er det noen som kanskje har
svar/tanker om dette?
Hva med andre funksjonshemmede, er de også en byrde for samfunnet? Eller er
det bare døve???
Så vil jeg oppfordre Rune Anda til å sette sitt innlegg i «Din hørsel» for
da kan innlegget nå flere lesere og kanskje føre til debatt. Og kanskje blir
det gjort noe mer med. At døve barn får rett til flere taletreningstimer,
like mye som CI barna har. Og jeg har stor TRO på at døve barn kan klare seg
om de får mye mer lytte/taletrening enn det de har nå i skolene. Alle barn
er likeverdige og skal få samme behandling???
Jeg håper at Rune Anda sitt innlegg vekker oppsikt hos mange, og dette må
det gjøres noe med.
Helen Pedersen
Opplæringsmetoden er forskjellig fra sted til sted, fra pedagog til pedagog.
Jeg kjenner noen som er flinke, men er det kvaliteten hos pedagogen som er
problemet??? Jeg vil ikke si om det er kvaliteten hos pedagogen som er
dårlig, men kanskje det er tiden som er problemet? Hvor mye tid et døvt barn
uten CI får til taletrening i dag.