Velg bakgrunnsfarge:
Fra Døves Tidsskrift nr. 25, 5. Desember 1997

Haugesund, søndag 12. oktober og kulturdagenes siste dag. Inntrykkene fra teaterstykkene om Cochlea Implantat (CI) er ennå ferske, og vi spør to døve damer hva de mener om CI.

To damer med tanker om CI

Astrid Tokle, Bergen,
vet med seg selv at hun ville ha takket nei til CI - både for seg selv og eventuelle døve barn.
- Jeg vet hva det er å være døv, men jeg ville ikke utsette meg eller et barn for smerte uten å vite hva resultatet ble, sier Astrid Tokle.
Hun avviser likevel ikke tanken på CI helt kategorisk.
- Hvis jeg visste at jeg ved en slik operasjon kunne få hørsel til å fungere bedre på jobben og i familieselskap, ja.
Astrid Tokle kommer til at hun nok er litt ambivalent i dette spørsmålet, hun ser både fordeler og ulemper - men en ting står fast:
- Det er viktig at en ser på døve som likeverdige mennesker, sier Astrid Tokle.

Hanne Kvitvær, Stavanger
snakker heller ikke i store bokstaver om CI, for hun synes det er vanskelig å ta stilling nå - før det foreligger noen resultater.
- Om 10-20 år kan vi se om legene hadde rett, om vi kjempet for «feil» sak, eller om det var riktig å være imot CI.
Hun forstår at det er et dilemma for foreldre som vurderer CI-operasjon for sitt døve barn.
- Hvis en venter til barnet er blitt stort nok til selv å bestemme, så er det kanskje for seint. Lyden blir vel annerledes enn det en er vant til gjennom høreapparat - og så må en begynne å øve igjen..?
Hanne Kvitvær er selv skeptisk til CI, men ønsker ikke å gi råd til andre om hva som er best for dem. Ett råd har hun likevel:
- Det er viktig at barnet får være barn og leke fritt.