Mange barn har det ikke bra!
I DT nr. 7 hadde Rune Anda et innlegg med tittelen: "Noen CI-barn har det ikke bra."
Med denne tittelen kan vi få det inntrykket at alle andre barn (alle uten CI) har det bra,
og da blir jo leserne ledet på villspor. Mange leser bare overskriftene, og det er ofte
slik at det er overskriftene vi husker best etterpå. Journalister lærer at "det ligger
psykologiske føringer" i overskrifter.
Av innlegget forstår vi at Rune Anda for tiden er spesielt opptatt av CI-barn (som ikke
har det bra). De (noen) som ikke har det bra, er barn som er integrert i hjemmeskolen.
"Noen har det helt forferdelig!", skriver han.
Hvis dette bygger på annet enn rykter og overdrivelser, så synes jeg han bør sørge for
at disse forholdene blir anmeldt. Hvis barn har det "helt forferdelig", så må noen gripe
inn! Det gjelder ikke bare CI-barn, men uansett hvilke barn det gjelder, så må noen gripe
inn hvis man kjenner til konkrete tilfeller der barn har det helt forferdelig. Akkurat her
gjelder det altså barn med CI. Hvor er disse "noen", hvis de finnes? La oss få fakta på
bordet! Rune Andas påstander bør enten dokumenteres eller dementeres. Husk: Her gjelder
det så voldsomme påstander som at barna har det helt forferdelig!
Hvis vi holder oss på jorden og bare sier som det er, så er forholdet - selvfølgelig:
Noen CI-barn har det ikke bra som integrert i hjemmeskolen, og noen CI-barn har det ikke
bra på døveskole. Når noen ikke har det bra integrert, så er det ikke dermed sikkert at
de ville hatt det bedre i døveskole. Det vet vi ikke. Generelt må det jo være mer
krevende - mer hardt - å gå i hjemmeskolen, sammen med hørende. Det er mer "avslappende"
å gå i døveskole, og hvis barna får velge selv, så velger nok de aller fleste det letteste.
Spørsmålet er om dette valget er det rette. Svaret får vi som regel ikke før vi ser
hvordan det går dem som voksne i et samfunn som fungerer på de hørendes premisser.
Barn har i liten grad evne til å forstå konsekvenser og rekkevidde av sine valg.
Når noen CI-barn (eller andre døve/tunghørte) ikke har det bra integrert i hjemmeskolen,
så er det vanligvis støtteapparatet som ikke er godt nok. Det kan være klassen som ikke
er innstilt på å ta litt hensyn. Det kan være familien som ikke følger opp godt nok.
Det kan være den CI-opererte som ikke får den høretreningen som er nødvendig for å
utvikle hørselen så godt at han fungerer "hørende nok" sammen med andre. Og det kan
være andre grunner. Noen barn - også hørende - har vanskelig for å få venner, og
mistrives. Slik er det i døveskolene også.
Vi får inntrykk av at Rune Anda er svært opptatt av CI-barna, men jeg kan ikke se at
det er omtanke og bekymring for disse barna som har avfødt hans innlegg. Nei, det er
døveskolenes framtid han er bekymret for. Det er alvorlig at elevtallet synker.
Han legger hovedskylden på CI-barna. Ved å fortelle om barn som har det "helt forferdelig"
vil han skremme barna tilbake til døveskolen, og på den måten redde
arbeidsplasser m. m.(?)
Jeg har ingen tro på å drive med skremselspropaganda overfor foreldre til "våre" barn,
eller overfor andre i nettverket vårt. Vi bør konsentrere oss om å kjempe for at
foreldrene til døve/tunghørte (inkl. CI)-barn skal få de best mulige tilbud, uten
forbehold om at tilbudene må være knyttet til en bestemt skole. Hvis døveskolene
ikke kan gi CI-barn bedre tilbud enn i dag, så forstår jeg godt at foreldrene velger
å integrere barna i hjemmeskolen. Med L97 som sovepute har skolene våre lagt seg ned
for å dø, slik jeg ser det. Det synes iallfall å være en tung prosess skolene står
overfor hvis de vil/skal tilrettelegge forholdene slik at CI-barna får et godt,
utviklende miljø i samsvar med sin CI-hørsel. Det må satses på nye, friske krefter,
som kan se fordomsfritt på den nye situasjonen vi har fått. Isteden har man visst
valgt å sitte på gjerdet i påvente av en langdryg evaluering av L97, som ble utarbeidet
på et tidspunkt da situasjonen var en helt annen.
Thorbjørn Johan Sander.