Tegnspråket overlever - hvis døvhet tillates

Det tales rundt 6000 forskjellige språk rundt omkring i verden. Ifølge språkforskerne kommer ni av ti språk til å forsvinne de nærmeste hundre årene. Hva med tegnspråk? Hvordan kommer det til å gå med tegnspråket? Det finske døveforbundets leder, Markku Jokinen sier til Kuuronen Lehti, Dövas Tidsskrift mener at for tegnspråklige er det mer et spørsmål om døvhet enn om selve språket. Han sier: - Så lenge det finnes døve forsvinner ikke tegnspråket. Språket kommer til å leve om man bare tillater at menneskene har genetiske variasjoner, som døvhet er er eksempel på.

Mennesket - eller omverdenen?
Den finske forbundslederen mener at tegnspråket og døvhetens fremtid ligger i døves egne hender. Det er fremdeles mulig å velge. Jokinen beskriver utviklingen ut fra de tendenser som påvirker tegnspråkets og døvesamfunnets eksistens og livskraftige overlevelsesmuligheter - og som virker inn på om døvhet overhodet kommer til å bli tillatt i fremtiden.
Den ene ytterligheten går ut på å forme individet, den andre på å forme omverdenen. Det ene alternativet blir fullbyrdet om man ved hjelp av biologisk teknikk og genmanipulering former mennesket slik at det så godt som mulig skal tilpasse seg omgivelsenes krav. CI-implantatet er et skritt i denne retningen.
Det motsatte synet går ut å gjøre omverdenen tilgjengelig og mulig for forskjellige mennesker å leve og virke i. Informasjonsteknikkens enorme fremskritt, med Internett, e-post, tekstmeldinger og bildetelefon har gitt en enorm revolusjon i form av å fjerne hindre for kommunikasjon. - Hvilken vei vi slår inn på kommer an på døve selv. Vill vi at individene skal manipuleres eller at for eksempel undervisning og livsmiljø skal bli bedre?
- Hvis man ikke griper inn mot døvhet med genmanipulering eller biologisk teknikk kommer tegnspråket til å overleve, fastslår Jokinen.
Holdningene i samfunnet påvirker naturligvis dette: Er menneskelig mangfold akseptert, eller tilstreber man så å si et slags idealmenneske, et fysisk og psykisk perfekt menneske?

Politisk makt
Det er med makt man påvirker hvilken retning utviklingen får. Døve har ikke så stor økonomisk og politisk innflytelse - enda. Språklig og kulturelt står døvesamfunnet sterkere enn før. Særlig i Norden er døveorganisasjonene sterke og deres påvirkning merkbar.
Døves europeiske union (EUD) fremmer iherdig tegnspråkets sak i Europa. Europaparlamentet har to ganger laget en resolusjon der medlemslandene oppfordres til å anerkjenne tegnspråket. I Portugal, Finland og Sveits er tegnspråk anerkjent i grunnloven. I noen andre land nevnes det i lovgivningen. - Det virker som om det hele tiden beveger seg innen EU. Kunnskap om døve og tegnspråk øker, og språkets stilling styrkes. Til tross for dette er arbeidsområdet stort, og man trenger mer innflytelse. Jokinen oppfordrer derfor døve til å målbevisst studere og utdanne seg. - Utdanning utgjør, sammen med kunnskap om hvilke rettigheter man har og hvordan man kan påvirke, en nøkkel til politisk makt!

Synligere i det europeiske språkpåret Det europeiske språkåret gir, ved siden av EUDs kontinuerlige arbeid, en ypperlig anledning til å gjøre tegnspråket mer kjent. Særlig ettersom ett av årets tema er å synliggjøre de mindre kjente språkene i Europa.
- Språkåret er en fantastisk sak. Det gir oss mange ulike muligheter til å øke både almenhetens og beslutningstakernes kunnskaper om tegnspråk, understreker Jokinen. Det er viktig å løfte frem og stille tegnspråket ved siden av de talte europeiske språkene. - Jo mer man sammenbinder tegnspråket med talte språk i ulike sammenhenger, jo raskere blir det et språk som aksepteres og erkjennes i lovverket.

Oversatt fra svensk av Inger Rekk, etter en artikkel av Katariiona Kääpä i det finske døvebladet Kuuronen Lehti, Dövtidningen, nr. 1/2001.