CI og annen teknologi

Det er litt vemodig å sitte og filosofere over teknologiens krokveier i forhold til oss døve. Verden går framover, og den teknologiske utvikling er rivende. Men utviklingen går ofte sine egne veier, noen ganger går den dit den funksjons-hemmede ønsker, men langt oftere går utviklingen i retning av at de som arbeider med teknologien sikter seg inn på hjelpemidler som skal få den funksjonshemmede «normalisert» i forhold til majoriteten.

De fleste døve i dag ønsker å få hjelpemidler som gjør deres hverdag lettere, ut fra deres aktuelle situasjon. Mange ganger kan det være vanskelig å bli hørt, tekniske forbedringer tar tid og må mases mye om. Et eksempel er at dagens teksttelefonteknologi er foreldet, men allikevel kommer vi ikke videre… hvorfor? Tiden er overmoden for noe nytt. Det burde være historie at vi skal finne oss i brudd og kommunikasjonsproblemer mellom Diatext, Polytel og databaserte teksttelefoner, for ikke å snakke om de som ønsker å snakke selv i telefonen.

Når vi i sted brukte ordet «normalisering», så er det mange eksempler på dette. Ett er emnet i dagens Døves Tidsskrift, som er Cochlea Implantat. CI var en skremmende visjon for mange døve for noen år siden, mange tegnet de verst tenkelige skjebner for barn som fikk CI. Men i dag ser vi i øynene at CI bare er en mellomstasjon. Den teknologiske utviklingen vil angripe «problemet hørselstap» på stadig mer avanserte måter. Hvor dette vil ende vet vi ikke.

Vi vet ennå ikke hva resultatene for barn med CI vil bli, når de er godt voksne. Men de første tegnene er begynt å vise seg. De vil få et utbytte som vil variere fra barn til barn, og mange vil til tross for bra hørselsoppfattelse allikevel ha stor nytte av tegnspråk. De fleste foreldrene har innsett at tegnspråk er en viktig del av utviklingen til et barn med CI.

Dagens debatt om CI, som springer ut fra Thorbjørn Johan Sanders leder i Døves Blad, kommer kanskje litt tidlig. En slik debatt er nødvendig, men burde egentlig bygge på de erfaringer man ville sitte med om noen år. Men på den annen side så bør man også innse at når Den Norske Kirke skal ha rom for alle sine barn, så er det da naturlig at Døvekirken skal ha plass for døve barn, også CI-barna. Dermed bør nok kirkens folk tåle en saklig debatt på dette.

I vårt hus er det mange rom, også for disse.

Erling Jacobsen, redaktør