Velg bakgrunnsfarge:
Døves Tidsskrift nr. 7/2000:

Visjoner - og CI

Ved overgangen til år 2000 leste vi mange skrekkvisjoner om alt som kunne gå galt. Det meste viste seg å være ubegrunnet. Jeg tror det samme vil skje med Thorbjørn J. Sanders milleniums-visjon i Døves Blad nr 1/2000. Det er godt at du setter spørsmålstegn etter tittelen «Visjon?», Thorbjørn - for tror du egentlig på den selv? Tror du at døvekirken i praksis skal bli en kirke for tunghørte med cochea-implantat (CI). Det finnes nå cirka 600.000 tunghørte mennesker i vårt land - uten at de har fått sin egen kirke eller kirkelige betjening. Tror du virkelig at «døve» fortsatt vil få en slik spesialbehandling dersom de i framtiden ikke finnes, men i stedet «kan fungere som tunghørte»?

Din visjon betyr intet mindre enn at vi i døvekirken sager over den gren vi sitter på. Når det ikke lenger er bruk for tegnspråket (TS), er døvekirken er saga blott. Så mye mer enn å se tegnspråket forsvinne ut av døvekirken, minner du oss, på denne bakvendte måten, om at døvekirken primært er en tegnspråk-kirke - og at den i stedet må skjerpe sin TS-profil også i møte med utfordringene fra de medisinsk-tekniske landevinninger. For tegnspråket er ikke en teknikk eller hjelpemiddel, men et språk og skal respekteres som sådan.

I Sverige nå foregår det en heftig debatt om døvekirken og tegnspråket. Kritikerne klager blant annet på prestenes dårlige tegnspråk. De vil ha et tegnspråk døve kan kjenne igjen som sitt eget. Altså et krav om bedre tegnspråk, og ikke om å avskaffe tegnspråket, eller å la tegn bare ha en støttefunksjon til talespråket. Ønsker døve i Norge en diametralt annen retning for døvekirken enn det svenske døve ønsker for sin kirke? Neppe, for vi også får signaler fra døve om et bedre og taust TS i kirkene.

Jeg har sett mange døve framføre bibeltekster i kirken på TS, men aldri tenkt at de derfor ser ut som «innvandrere fra fjerne land». Norge er et flerkulturelt land hvor også døve er med. De fleste av oss klarer å forholde oss til at vi har flere norske og internasjonale kulturer og språk. Derfor er kirken på rett vei når den nå arbeider med å få Bibelen oversatt til TS, også for at det skal brukes i kirkene. Hørende har fått Skriften oversatt til sitt språk - skulle ikke døve ha den samme rett uten å bli betraktet som «innvandrere fra fjerne land»? I Trondheim er døve selv villige til å ta ansvar for tekstlesning på TS, det arbeides med tegnspråkpoesi, ja hele gudstjenestespråket for at det skal bli så bra som mulig for døve. Ønsker du alt dette arbeidet på museum?

Nå i januar hadde vi i Trondheim et eget seminar om Bibelen på TS. Den meget positive mottagelse dette arbeidet fikk, gav grunn til helt andre visjoner enn å håpe på CI. Et godt TS, og ikke TSS, letter oppfattelsen av budskapet og formidler det klarere til døve. Her har vi erfaringer som bør legges til grunn for veivalg framover.

Som prest vil jeg si at du skal bare spare deg bekymringene for alle problemene døveprestene vil slippe hvis vi legger bort TS. Vi ønsker ikke slippe dem, men vi vil ha hjelp til å løse dem og bli stadig bedre i TS. For det vil være TS-brukere i hele dette århundre i Norge. Du kan heller bekymre deg for døve som vil snakke med døvepresten hvis han/hun ikke lenger er TS-kyndig. Også de som er CI-opererte bruker, og vil bruke TS framover. Et lite besøk i en barnehage vil vise deg det. Og hva med dem som ikke har CI? Skal vi bare glemme dem, for fra nå av skal døvekirken bli en cochlea-kirke?

Per Walle, Døveprest