Folk spurte ham hvorfor han ikke oppfant et høreapparat. Far svarte alltid:
"Hvor meget her De hørt det siste døgnet som De ikke kunne unnvære?" Og han
fulgte opp med: "En mann som er nødt til å rope, kan aldri si en løgn."
Han likte musikk, og hvis arrangementet fremhevet melodien, kunne han lytte
til den ved å holde en blyant mellom tennene og sette den andre enden mot
grammofonkassen. Vibrasjonene og rytmen ble oppfanget perfekt. Fonografen
var for øvrig hans yndlingsoppfinnelse - og han hadde jo noen å velge
mellom.
Enten man måtte rope høyt for å kunne snakke med ham, eller benytte
skriftlige spørsmål og svar, var han et yndet intervjuobjekt for
journalistene - på grunn av sine vektige og pregnante bemerkninger. En gang
ble han spurt om hvilket råd han hadde å gi ungdommen, svarte han:
"Ungdommen tar aldri mot råd."
Charles Edison (Det Beste februar 1962)
Min far, Thomas Alva Edison (oppfinner av glødelampen):
...Fra barndommen av var denne mannen, som skulle komme til å utrette så
meget, nesten døv. Han kunne bare høre de høyeste lyder og rop, men det
sjenerte ham ikke. "Jeg har ikke hørt en fugl synge siden jeg var tolv", sa
han en gang. "Men istedenfor å være et handikap tror jeg heller min døvhet
har vært til velsignelse. " Han trodde at det tidlig vakte hans interesse
for lesning, øket konsentrasjonsevnen og sparte ham for likegyldig prat.