Fra Tegn og Tale (Døves Tidsskrift), nr. 10 / 1948:

Anskuelig redegjørelse for tegnspråkets vitale betydning og dets verdi

Der sies, at tegn er døves morsarv! Vel; det er nok tatt etter H. Jansens foredrag om tegnspråket på 3. døves kongress i Trondheim 1924, antar jeg. Naturligvis har nok døvebarns mødre måttet bruke geberder og tegn for å gjøre barna oppmerksom på feil de gjør eller også til oppmuntring om de er snille.

Der er nok forskjellige oppfatninger i blant døvefolket om betydningen av tegn der daglig brukes. - For eks.: en "Ku" kan betegnes på to måter, enten med to pekefingre foran pannen, en på hver side stikkende ut som horn; eller man antyder "melkning" med to knyttenever opp og ned etter tur, - således kan det varieres for flere ords vedkommende. Vi har nå ikke riktig tegn for mann og kvinne. Man brukte "skjegg" for mannens vedkommende og "langt hår" for kvinnenes. Det er sjelden å se mann med skjegg og kvinne med langt hår; så de gamle tegn er foreldet.

Jeg anbefaler, at der finnes tegn for mann med "muskelstyrke" og "bløte former" for kvinner. Hvorledes tegnene skal tydes, håper jeg den nye tegnkomite kan greie det.

Nå, det viktigste av alt, er at tegn for bindeord og grammatiske ord må være i bstemte former, ti vi har ikke noe å avhilde dem med. Det skulle være interessant å se hvorledes det svenske, finske og danske døve tyder ovennevnte ord, ti de er nok forskjellige.

Jeg talte med avdøde Knut Hässler ved kongressen i Helsingfors 1929 om å starte "Nordisk tegnspråk". Han sa: "Det blir bare til grødvelling" Skal det bli noe, så er det svenske tegnspråk best og det er også smukkest av de 4 lands tegnspråk", tilføyde han.

Det svenske tegn for "æble" er opphonet kind med smil og peke på sine røde lepper. Så rart det ser ut! For oss, norske døve kan det misforståes, som å tyde usømmelig. Det blir nok en vanskelig oppgave for komiteen å utarbeide et felles tegnspråk, så man med letthet kan tilegne sig dem. For de eldre døve generasjoner blir det uvesentlig, ti de fortsetter med sine vante tegn.

Dog for å fremme kulturell opplysning i framtiden for de unge døves skyld er felles nordisk tegnspråk meget viktig, - så de med letthet kan omgåes med hverandre i idrettsstevner og ellers ved kongresser, landsmøter seg imellom.

Tegnspråket har sin store verdi for døve i omgangen med hverandre, både innenlands og utenlands. Det gjelder for dem i hele livet!

Tidligere avdøde og døve student og bokhandler Halvard Aschehoug sa: "at hva stemmen er for hørende er tegn for døve".

Jeg ser, at man har funnet et tegn for Norge og det synes jeg er bra. Alle fjell peker opp til himmelen og vi har de høyeste bergtopper enn våre naboland.

Det blir nå en æressak for komiteen å få istand et felles nordisk tegnspråk til full tilfredshet for alle parter og ønsker dem lykke og hel til dette ansvarsfulle verv.

A. Fl.