Deltagere ved Landsmøte i Bergen, 19/7-1930
Landsmøtet vil ha tegnspråkkurs for døvelærere
Under følgende middagspause samledes alle deltagerne sig foran
Domkirken for å fotograferes.
Landsmøtet fortsatte igjen efter middag med behandling av spørsmålet om
undervisning i tegnsproget for lærere ved døveskolene.
Formannen redegjorde korleilig for sakens sammenheng. Man har behandlet spørsmålet
mange ganger før og rettet henvendelser til stats myndighetene om å la døvelærere få
undervisning i tegnsproget, men hittil har det ikke fruktet. I Sverige har man allerede
drevet det sålangt at døvelærere, idet de går ut fra skolen, kan tale i døveforeningene.
Men her har de intet fått lært. Pastor C. B. Svendsen redegjorde for, at der var
vanskeligheder med tegnsproget i kulturell henseende. Der mangler tegnantydelser for
mange ord. Han hadde forsøkt å praktisere tegnene for lærerne, men det viste
sig at de hadde så vanskelig for å tilegne sig dem. Han trodde derfor, at en
håndbok i tegn, som nu utarbeides lite vilde hjelpe til, at tegnene i sin
helhet kunde anvendes ved undervisningen. Thi der var som sagt så megen mangel
med tegn for å definere de forskjellige av ordets betydninger i analogisk henseende.
Herr R. Helgesen uttalte, at han ikk ekunde forstå at det skulde være
så vanskelig for lærerpersonalet å tilegne sig tegnene, når det viste sig at
små barn av døveforeldre meget hurtig kunde tillære sig dem. Og ennu bedre og
i riktig form kunde uttyde dem. Han mente at hvis lærerpersonalet flittig vilde
omgåes med de eldre døve, vilde de, om de hadde interesse, snart lære sig
tegnene; - riktig nok med stadig øvelse. Om man hadde vilje og innsikt kunde
man nok klare å definere ordene i deres forskjellige betydninger med tegn,
man hadde. - Tegnene var for øiet, hvad talen preciserer (angir) ved avlesning,
for derved ikke å misforståes.
Talen lønnedes med sterkt bifall! Herr Henning Dahl replicerte til
Helgesens uttalelse om at døvelærerne skulde omgåes med døve, så vilde han,
at døveforeningene skulde innby lærerne til deres møter og at medlemmene skulde
veilede lærerne i flittige samtaler.
Formannen ytret i anledning Bonnevie Svendsens uttalelser at han visste
at Svendsen hadde arrangert kurser for lærere i tegn og hadde fått betaling pr. time;
men han hadde hørt at der ikke blev lært noget, hvorfor landsstyret bestemte
at der på landsforbundets bekostning skulde ansettes av døv fagmann til å få
istand effektivt kursus for lærere i tegn. Han tenkte at 50 timer kunde være nok,
om man henholdt sig til, at når håndboken i tegn kom istand vilde det hjelpe meget.
Landsmøtet gav enstemmig sin tilslutning til formannens og landsstyrets syn på saken.