Den egentlige døves psykiske liv og funksjon

Foredrag ved den internasjonale døvekongress i Prag
av Knut Hässler, Stockholm

De egentlige døve stiller sig ingenlunde avvisende mot undervisningen i lydsproget, men deres erfaring sier dem at tegnsproget bør ved undervisningen anvendes i lempelig form som hjelpesprog og forklaringsmiddel.

På denne måte å gi de mer forsigkomne elever nye tanker og siden la dem øve sig i å uttrykke disse i tale eller skriftsprog er sikkerlig en effektiv, men litet påaktet metode til å venne dem til å tenke i lydsprogets form. Men denne metode kan desværre ikke tillempes så lenge lærerne ikke fullt behersker tegnsproget; dertil fordres både god vilje, interesse og forståelse hso lærerne.

Da videnskapen sier at forskningen innen det psykiske område grunder sig egentlig på selviakttagelse, bør de egentlig døves uttalelser om sitt psyke tillegges betydning.

Da jeg anser at døveundervisningen således bør grunnlegges efter naturen, utviklingen og de virkelige forhold, men ikke efter de hørendes psyke og heller ikke efter uttalelser av den eller den fremstående person, ber jeg hermed få foreslå følgende resolusjon:

1) At forskning i de egentlig døves psykiske liv og funksjoner bør anstilles av videnskapsmenn, av lærere kyndige i tegnsproget og av begavede egentlig døve.

2) At undervisningen i døveskolene grunnlegges og tillempes efter resultatene av sådan vitenskapelig forskning.

3) At døvelæreren bør tilegne sig tegnsproge fullstendig for at han blant voksne døve kan studere resultatet av undervisningen og erholde kjennskap til de egentlig døves forhold både i psykisk og sosial henseende.