Finland, Sverige og Danmark bekymret over døveidretten i Norge

Vi undertegnede, til N. D. L.s (Nordiska Døvstummas Idrottsförbund) ledelse hørende personer, vender oss hermed til em med følgende åpne brev og ber om å få det inntatt i Deres blad.

Åpent brev til Norges døve

Under de nordiske døves idrettsfestligheter i Helsingfors sommeren 1929, gjorde vi den iakttagelse, at Norges tidligere ryktbare og seierrike utad rettede idrettsrepresentasjon år efter år er blitt svakere. Ved idrettskonkurransene år 1926 i Kjøbenhavn hadde Norge 14 representanter, i Gøteborg år 1928 3 og i Helsingfors år 1929 kun 1 representant. Om utviklingen fortsettes på samme måte har Norge ved de følgende Nordiske døves idrettskonkurranser ikke en eneste representant. Dette får imidlertid ikke skje. Den neste idrettskongress for Nordiske døve holdes i Kjøbenhavn år 1934. Med iakttagelse av dette har de døve idrettsmenn i Danmark, Sverige og Finland allerede påbegynt sine øvelser, og alle disse tre landes sportsmenn ønsker atter der å treffe på sine norske sportsvenners tallrike fremmøte, styrkede og ferdige til match.

Som representanter for våre lands døve idrettsmenn vender vi oss til Dem med ønske om å få vite om "De døves Idrettsforbund" ennu eksisterer i Norge? Under de siste år har vi ikke mottatt klare underretninger om det norske døves idrettsforbunds virksomhet og ønsker derfor å få meddelelse herom. I tilfelle av at "De døves Idrettsforbund" i orge har ophørt, opfordrer vi til at dets virksomhet på nytt måtte vekkes til liv.

Idrettens og kropsøvelsenes tore fortjenester er også blant de døve blitt meget anrekjent. De døve i Norden er sunde så vel psykisk som fysisk, og har dette sin grunn i idretten og en bevisst kropskultur. Men dette er ikke den eneste fordel døve-idretten medfører. Den utgjør det fremste og fornemste samarbeide mellem hørende og døve. Idretten blant de døve har mer enn noe annet vakt opmerksomhet blant hørende for den døves tause verden. For disse tingenes skyld må vi med all energi arbeide for døve-idrettens beste.

Vi vet oss overensstemmende med alle danske, svenske og finske døve-sportsmenns opriktige tanker, når vi ønsker at den norske døve-idrett atter vil komme sig op til det høie nivå, hvortil Josef Ankile og Arvid Røstad har bragt sitt fedrelands døveidrett. Enighet og fedrelandskjærlighet samt tillitt til sine døve brødre i Norden vil sikkert gi kraft til Norges døve til å overvinne forskjellige små schisma og vanskeligheter samt slutte sig sammen og riktig representere sitt land i de følgende idrettskonkurranser, til hvilke vi øvrige sportbrødre hilser eder på det hjerteligste velkommen igjen.

Imøteseende deres ærede meddelelser og initiativ i denen sak sender vi en hjertelig døve-idretts hilsen