Ungdommen og organisasjonsarbeidet

(På lederplass) Innen styrene i landets mange døveforeninger er det for det meste eldre folk som innehar de viktigste tillitsverv i foreningene. Dette er jo utmerket da det er solide folk der har lang organisasjonspraksis bak sig og som har vært medlem av styret gjennom flere år. Men det er ikke alltid av det gode at der sitter eldre folk som styremedlemmer. Tenker man nøie over det, så vil man snart bli klar over at man begår en stor feil som kan få alvorlige følger for foreningen, når der ikke velges ungdom inn som styremedlemmer, så disse kan få tilstrekkelig øvelse i organisasjonspraksis slik at de, når de eldre er gått trett, kan stå godt rustet til å overta viktige tillitsverv. Det har dessverre alt for ofte vist sig, at størsteparten av de unge har liten eller ingen greie på hvad organisasjon er for noe. De er blitt valgt inn i styret, men aner ikke hvad de har der å gjøre, de har ikke den minste forståelse av hvilket ansvar det hviler på dem. De deltar som regel ikke i diskusjonene, spør man dem hvorfor de ikke er med og diskuterer, så får man til svar: Hvad skal jeg si?

Slik kan det ikke fortsette! Ungdommen må være med, den må få mere øvelse og mere veiledning, for det er jo den som skal bygge foreningen videre når de eldre går av. Det er ungdommen vi skal bygge vårt forbund på, det er den som skal føre vårt forbund videre fremover slik at det fortsatt kan være sterkt og levedyktig og istand itl å gjennemføre de mange viktige saker til fremme av døvesakens store mål! Men hvordan er det med ungdommen selv, har den i det hele tatt noen interesse avå være med i organisasjonsarbeidet? Har de unge i det hele tatt lyst til å lære hvad organisasjon er for noe? De burde det i hvert fall, for sin egen skyld og av hensyn til forening, krets og forbund, da disse for å være levedyktige må være i besiddelse av, ikke en, men mange dyktige organisatorer.

For å bli en dyktig organisator må man delta me dliv og lyst i foreningsarbeidet og ikke gå av veien for litt anstrengelse, all begynnelse er som bekjent vanskelig, men ved å lytte til de erfarne foreningslederes råd og vink vil man snart kunne sette sig inn i organisasjonsarbeidet. Det er imidlertid mange dyktige foreningsledere som har beklaget sig til mig over at de unge viser liten forståelse, når man vil rettlede dem. Har de gjort en feil og man sier at slik må det ikke gjøres, men så’n og så’n, så blir de fornærmet og mistenker en for egenheter og diktatortendenser. På den måten kommer man ingen vei! Man må stole på tillitsmannen! Når han sier at slik skal det gjøres, så skal det gjøres slik. Gjør han en ting, så gjør han det til beste for foreningen og ikke av hensyn til sig selv. Enhver burde vite, at en tillitsman alltid må være nøie med, da den minste uorden i foreningens saker kan få alvorlige følger for denne. Ved uvitenhet og rot fra tillitsmannens side vil man, uten selv å kunne hindre det, i løpet av kort tid klare å rive ned det som det har tatt 10 år å bygge op.

Derfor ungdom: Ta del i organisasjonsarbeidet med alvor og lyst, slik at dere, når deres tid kommer, kan stå godt rustet til å overta viktige tillitsverv!

Finn Johansen