Sabotasje - eller hva?

Norske Døves Sjakkforbund, som ble stiftet i Trondheim i fjor sommer, har så visst ikke lete forhold å arbeide under. Til stadighet er det blitt stukket kjepper i hjulet, og det har lykkes å forhindre ethvert forsøk fra forbundets side på å få vognen inn på den veien hvor den kan gå støttog sikkert fremover. - Dersom man visste hvilke vanskeligheter forbundet har hatt å stri med, og årsakene til disse vanskeligheter, og allikevel ikke kommer til den konklusjon at det dreier seg om systematisk sabotasje, så må vedkommende mann eller kvinne ha misforstått det hele, eller også er det så at jeg må være full og har vært det siden forbundet ble stiftet, og det tror jeg bestemt at man kan se bort fra. - Det er mulig at noen og hver har fått et skjevt syn på forbundet og dets arbeidsmetoder, og derfor er det nå på høy tid at alle får vite de faktiske forhold. Så man kan dømme etterpå.

Den første kjeppen som ble stukketi hjulet var Trondheim Døves Sjakklubb mester for. De besluttet å unnlate innmeldelse til forbundet, og dessuten foreslo de å fortsette med uoffisielle norgesmesterskap.

Dette til tross for at bare noen måneder i forveien begeistret hadde deltatt på stiftelsesmøtet med 3 representanter. Deres begrunnelse til omslaget var kontingentspørsmålet, det ville bli for mange kontingentutgifter etter deres oppfatning. Det så nærmest ut som om Trondheim D.S. mente det var best å oppløse forbundet, men så lenge de hadde hverken betalt innmeldingspenger eller kontingent, og altså ikke var medlem, kunne de ikke legge fram noe oppløsningsforslag.

Oslo, Vestfold, Bergen og Stavanger meldte fra at de ønsket å stå som medlem i forbundet. Men til dags dato er mottatt innmeldingspenger kun fra Stavanger og Bergen. I den midlertidige forbundslov står det i paragraf 3: En klubb som forsømmer å betale årskontingent i et år, blir utelukket fra forbundet inntil skyldig kontingent er betalt. - Oslo og Vestfold skylder ikke bare kontingent for ett år, de har heller ike betalt innmeldingspenger, og da kan man altså si: Norske Døves Sjakkforbund, stiftet etter initiativ av formann i Oslo Døves Sjakklubb, består pr. i dag av Stavanger og Bergen døves sjakklubber. Trondheim har nå meldt seg inn, noe som gleder oss meget, men heller ikke derfra har man mottatt noen kontingent. De har dog en gyldig grunn, siden deres innmelding er ganske fersk. Men hva med Oslo og Vestfold?

Venter de på at forbundet i storsinnethet skal ta skrittet til å utnevne dem til æresmedlemmer, fritatt for kontingent for tid og evighet?

Jeg begynner sannelig å helle til den oppfatning.

Forbundet blomstrer jo. Ikke sant? - Jo, det blomsrer som tulipaner på Nordpolen.

På stiftelsesmøtet besluttet man å overlate arrangementet av det første offisielle NM i Stavanger, dersom de kunne påta seg det. Mesterskapet skulle da avvikles enten i pinsen eller bededagshelgen. Arrangørene skulle, etter nærmere konferanse med forbundet, bestemme seg for ett av disse to alternativer. Dette ble vedtat av samtlige stiftere!

19. februar 1949 ble det spilt bykamp mellom Stavanger og Bergen, i den sistnevnte by. Samtidig sendte Stavanger 2 mann som var valgt til ledere for arrangementskomitéen for NM for å konferere med forbundsstyret. Forbundsstyremedl. fra Stavanger var også til stede, hvorav forbundet betalte reisen for den ene. Den andre deltok i bykampen og reiste derfor på klubbens bekostning. - På møtet som holdtes valgte arrangørene pinsen til NM-arrangement, da den tiden var den mest passende. Av forskjellige tungtveiende grunner kunne de ikke velge bededag.

Forbundet fant ingen grunn til å protestere mot deres valg, så ble alle forberedelser drøftet. Forbundet sendte inn søknad om sølv til premier, dete ble avslått, men Stavanger påtok seg å skaffe premier. Innbydelse ble sendt til Oslo, Vestfold og Bergen. - Men hva skjer så? - Fra Oslo kommer et brev med klage over tidspunktet. På stiftelsesmøte i Trondheim ble det besluttet å ikke spille turnering midt på sommeren, skrev de. Forbundet sendte brevet tilbake med spørsmål om meningen med det. Svaret kom. Det første brevet var en misforståelse, det var meningen å opplyse forbundet om at sjakksesongen begynner i september og slutter i april. Oslo kunne altså ikke spille utenfor sesongrammen. De kunne ikke være i form til pinsen. (I fjor sommer spiltes det uoffisielle NM i midten av juli uten at undertegnede hørte noen klager over dårlig form.) Denne klage kunne ikke tas alvorlig, da forholdene under disse omstendigheter var like for alle.

Oslo klaget dessuten over at det ville bli for mye reiseutgifter, da flere av spillerne visstnok skulle til NM i idret i Stavanger senere. Men hvem ble det for mye utgifter for? Det er vel ikke felleskasse for Døves Sjakklubb og Døves Sportsklubb. Dersom sjakkmesterskapet ble avviklet bededag, var det jo likevel blitt 2 reiser. - Forbundsstyret ble forundret. Fra Vestfold kom det ikke noe svar på innbydelsen. Bergen og Stavanger anmeldte deltagelse, men under slike omstendigheter måtte mesterskapet avlyses.

I forbindelse med Vestlandsmesterskapet i friidrett som holdtes i Bergen i september, hvor forbundsstyremedlemmer fra Stavanger deltok, ble det av forbundet vedtatt å innkalle til representantmøte i Stavanger søndag 16. oktober for at man kunne komme til enighet om de tiltak som måtte til for å finne en løsning.

Innkallelse til møtet ble sendt til Oslo og Vestfold. Man valgte denne datoen for å spare forbundet for ekstrautgifter, idet det skulle avholdes bykamp i sjakk mellom Bergen og Stavanger den 15. Samtlige spillere i Bergens lag var medlemmer i forbundsstyret, nemlig formannen, sekretæren og kassereren. Det ble i innkallelsen understreket møtets viktighet, da det var den beste måten å få uoverenstemmelsen av veien på. Unnlatelsen av å sende representant ville bli tatt som bevis på manglende interesse for forbundet. -

Senere mottok styret brev fra formannen i Oslo Døves Sjakklubb, hvori han forteller at det på styremøte i sjakklubben ble besluttet ikke å sende representant.Grunnen var at de ikke hadde tilstrekkelige midler i kassa til dekning av reiseutgifter.

Forbundsstyret ble igjen høyst forbauset. I år er det nemlig ikke avholdt noe NM, og Oslo har heller ikke betalt forbundet en rød øre, og enda er kassen tom. Vi regnet med at sjakklubben i Oslo var økonomisk sterkeste klubb, ja til og med overlegent sterkest. Tenk på alle disse gangene Oslo har flottet seg med å spille mot Stockholm, Gøteborg, Helsingfors og dessuten Trondheim og Vestfold. Slikt tyder på at kassabeholdningen var sterk. Men jeg skal ikke skrive om den snøen som falt i fjor. - Kassen er tom, det er ugjendrivelig faktum, iallfall etter deres eget utsagn, og det kan vi vel stole på.

Fra Vestfold fikk vi ikke noe svar nå heller. Om det er rasjonering på skrivesaker i Vestfold vet jeg ikke, men jeg tillater meg å tvile på det. Representantmøtet ble holdt itl fastsatt tid. Det ble diskutert hva forbundet skulle gjøre, og hvem som skulle betale forbundets utgifter. Forbundet har foreløpig opptatt lån i Bergen Døves Sjakklubb til dekning av de utgifter forbundet hittil har hatt. Dersom forbundet nedlegges, så blir det et følelig tap for Bergen, og Stavanger har da betalt kontingent til ingen nytte og tapet rammer også dem.

Det ble besluttet å innstille videre aktivitet fra forbundet, med hensyn til NM-arrangement eller lignende, til landsmøtet i Bergen sommeren 1950.

Da skal de tilstedeværende styrene i de døves sjakklubber innkalles til ett møte hvor det vil bli drøftet om å gå til oppløsning, så kan Oslo få skryte av at det var dem som dannet Norske Døves Sjakkforbund, og senere, med god hjelp av Vestfold, oppløste det.

Jeg er klar over at jeg ikke skriver som noen fredsdommer, men jeg er også klar over at det ikke ville være fortjent å la Oslo og Vestfold få blomster. Derfor gir jeg dem heller dynamitt, så setter jeg meg å venter på virkningen. Hvordan det enn blir, så kan det i hvert fall ikke gjøre tingene verre enn de er.<> ***

Norske Døves Sjakkforbund har mottatt en innbydelse til å delta på stiftelsesmøte for Nordisk Sjakkforbund i København. Dette kan, som forholdene nå er, ikke bli tale omå sende representanter fra Norge. Men 3 norske døve som for tiden oppholder seg i København er blitt oppfordret tilå delta som observatører for forbundet, dessuten har de fått alle opplysninger om N.D. Sj.forb., dets vansker o.l.

Thorbj. Sander, sekr.

Et tilsvar i Tegn og Tale 3/1950