Vær på vakt!

Noen bemerkninger til redaksjonsartikkelen i Tegn og Tale nr. 11-12:

Tross det er meget jeg er enig med Red. i av det han skriver i sin redaksjonsartikkel i siste nr. av bladet, ber jeg om spalteplass, da jeg mener det også er en del å sette fingeren på. La gå at vi døve av og til kan være godtroende - det er vi vel ikke alene om å være? Det hender rett ofte at selv store personligheter blir tatt ved nesen fordi de har stolt på noen som de altså ikke burde stole på. Nå er jo dete en fattig røst å vite, men dog en trøst. - Men nikkedukker - nei, Sander - dette ord tror jeg ikke passer i denne forbindeles.

At tipping skulle være noen alvorlig fare for vårt foreningsliv, har jeg vanskelig for å forstå. Vi har da en god del tippere i vår forening også, men aldri i foreningens historie har foreningslivet blomstret bedre enn nå, tippingen til tross. Grunnen til dette, tror jeg er at vi har funnet fram til en møteform som virkelig har slått an. Det hele er så enkelt at der hverken kreves noen særlig kunnskap i norsk eller en veltalende formann for å gjennomføre det. Vi har gjort foreningsmøtene til kosekvelder! Kaffespleis, foredrag med diskusjon, film og lit tipping går vi heller ikke av veien for før vi bryter opp. Resultatet ble 100 pst. frammøte på foredragskveldene!

Red.s opplysning angående valg av formann i en av landets største foreninger, hvor formannen i virkeligheten ble valgt for 50 år siden, vari sannhet oppsiktsvekkende. Og jeg er hjertens enig i at det sannelig er utrolig. Men at loven ikke kan forandres, må bero på en misforståelse. “Med lov skal landet bygges”, heter det, og det har samme gyldighet i en forening. Men en lov som river foreningeni stykker, må selvsagt revideres. Det er nå engang menneske som forandrer lovene, ikke motsatt. De to styremedlemmenes utmeldelse av foreningen (p.g.a. loven?) gagner sikkert ikke foreningen eller døvesaken. De burde ha fremmet forslag om lovendring på årsmøtet, og hadde da ikke endringsforslaget vunnet støtte hos de øvrige medlemmer, burde de som lojale foreningsmedlemmer ha bøyd seg for flertallets avgjørelse. Det er demokrati.

Når det gjelder nedleggelsen av Alm skole, så er jeg enig med Red. Det er begått en stor og alvorlig feil her, og de som har hatt med denne saken å gjøre, har ikke vært seg oppgaven voksen. Hadde en tatt tilbørlig hensyn, burde denne sak ha vært løst på en for de unge døve og tunghørte tilfredsstillende måte. En kan fristes tilå si: “Her har ingen venner handlet”. En skulle tro at Departementet her så en anledning til å rette på tidligere mangelfull undervisning av døve, ved å fortsette driften av Alm skole etter de retningslinjer skolen tidligere arbeidet. Når så ikke skjer, er det meget beklagelig. Som Red. skriver, har det sikkert forekommet at personer har opptrådt på vegne av de døve, uten å ha autoritet til det, men slikt vil vel forekomme selv om vi er aldri så meget på vakt. Vi er tross alt døve, og det er sikkert mange saker som går oss forbi som vi burde ha fått oss forelagt, og som vi med hell kunne ha gitt et positivt bidrag for løsningen av.

At en hørende aldri helt kan sette seg inn i det å være døv, er en kjensgjerning. De vil derfor vanskelig kune se en sak ut fra de døves eget synspunkt. Det skulle derfor være en selvfølge at saker vedrørende døve ble forelagt de døves egen organisasjon, Norske Døves Landsforbund. Et samarbeid her, ville sikkert gagne begge parter.

Når det gjelder Red.s bemerkning om hørende som ynder å opptre som barnepiker for oss døve, hra jeg i de 20 år jeg har vært med i ledelsen for de døves organisasjon ytterst sjelden kommet i kontakt med slike tilfeller. Derimot har jeg truffet mange hvis eneste tanke var å hjelpe. Vi bør heller ikke se bort fra at disse, i sin iver etter å gjøre en innsats for de døve, kan ha blitt misforstått. Det vil derfor ikke være rett mot disse våre virkelige hjelpere, å skjære alle over én kam. Jeg tror da heller ikke det er Red.s mening at vi til en hver tid skal være på vakt og mistenke disse for barnepiketendenser. I så fall ville et hvert samarbeid være en umulighet. Jeg går ut fra at det er saken om Alm skole som ligger til grunn for Red.s artikkel.

Finn Johansen