med førerkort for bil?
Kongen kunne ikke hjelpe ham, men ga ham råd
(Det var ensides artikkel om bakermester Melbye på Tjømø, men vi sakser kun ut de avsnitt som har med førerkort for bil å gjøre)
(...) Omsetningen av Melbyes bakverk ble enda større. Han måtte skaffe seg ekstra hjelp både i bakeriet og i butikken. Nå var den trofaste hesten hans blitt gammel. Melbye måtte få tak i bil, men først måtte han ha førerkort. Han gikk da på sjåførskolen i Tønsberg. Den daværende bilsakkyndige i byen, ingeniør Sårheim, roste ham for hans dyktighet under prøvene, men det var ikke lett å få politiet til å utstede førerkort. - Førerkort, å langt ifra, sa de. Det står jo i motorvogn-loven at døve ikke har adgang til å kjøre bil! Dette var hva han fikk vite på politikammeret.
Hva skulle så Melbye gjøre? Motløs gikk han til sin gode venn, læreren på Tjømø, og fortalte ham at det ingen mulighet var for ham til å få kjøre bil. Læreren la hodet i bløt, tenkte seg om både vel og lenge. - Nå har jeg det, sa han til slutt. Skriv til kongen du. Han vil sikkert hjelpe deg.
Og Melbye skrev til kongen. Omsider fikk han et hyggelig brev fra H. M. Kongen, som skrev at han dessverre ikke kunne hjelpe ham med å få førerkort. Kongen anbefalte derimot Melbye å forsøke gjennom Veidirektoratet i Kristiania.
Melbye fulgte kongens råd, og i dagene etter gikk han i stor spenning. Ville han få tillatelse til å kjøre bil, eller ble det avslag denne gang også? Dette var hans siste sjanse. Så kom svaret fra veidirektøren: Søknaden innvilges! Den som ble glad var Melbye. Den første som gratulerte ham var lensmannen på Tjømø. Dette var i 1923. Han var da den første døve i Europa som fikk tillatelse til å kjøre bil. Han ble således en av de fremste pionerene på dette området.
Litt etter litt har jo myndighetene lempet på sine bestemmelser, slik at det ikke lenger er noen direkte vanskelighet for døve her i landet å få kjøre motorvogn.
(...)
