Nye regler for de døve bilisterne I Sverige?

Indikatoren kan løse problemet sier redaktør Edenås

De svenske døve bilførerne har fått en ganske meningsløs bestemmelse i trafikkreglene som påbyr alle døve og personer med nedsatt hørsel om åæ feste på sine motorkjøretøyer et skilt som tilkjennegir at førerne er personer med nedsatt hørsel. De svenske døve er som rimelig kan være ikke begeistret over dette og har tatt skritt til åæ få dette forandret.

Da det jo nå er ganske mange døve bilførere også her i landet som kanskje kan ha interesse av å lese om sine svenske skjebnefellers vansker, har vi gjengitt følgende fra det svenske forbundsorgan:

Det var med blandede følelser at beslutningen om å forsyne de døves motorkjøretøyer med skilt, ble mottatt. Skiltet er et rundt merke med tre svarte prikker på gul bunn, og under dette, på et rektangel, finnes teksten: nedsatt hørsel.

At det ikke ville bli noen tilfredsstillende løsning visste vi fra begynnelsen av, og det har vist seg også å være tilfelle. Myndighetene mente vel at dette skulle være en beskyttelsesanordning. Istedet har det i praksis vist seg å være årsak til livsfarlige trafikksituasjoner hvor ikke bare de døve førernes, men i ennå høyere grad medtrafikantenes liv er satt på spill. Dette framgår klart av nedenstående redegjørelse:

1. Skiltet vekker i første rekke nysgjerrighet fordi det har en påfallende likhet med de blindes merke, og fordi fordommene mot døve er så dypt rotfestet i det brede lag av folket. Denne nysgjerrigheten gjør at etterfølgende biler kjører så nær at farlige situasjoner oppstår ved hurtige bremsinger.

2. Skiltet framkaller slike refleksjoner at oppmerksomheten på annen trafikk helt eller delvis tapes. Erfaringer har vist at ved forbikjøringer av en bil med påmontert skilt, blir oppmerksomheten nesten alltid rettet mot føreren av nevnte bil, slik at den forbipasserende bilfører ikke er merksam på møtende trafikk før i siste øyeblikk. Kun ved at de døve førerne er blitt vant med og forberedt på slike situasjoner, har de ved hurtige manøvrer lykkedes å avverge alvorlige ulykker.

3. Teksten nedsatt hørsel bevirker at enkelte bilførere tar teksten bokstavelig og gjør intensive og langvarige signaler som den døve selvsagt ikke reagerer for. Skiltet gir feil opplysning fordi en døv person ikke har nedsatt hørsel, da han selvsagt ingen lyd kan oppfatte. Den som har nedsatt hørsel, skal etter bestemmelsene bære høreapparat og blir da jamnstillet med hørende, tross dette skal skiltet være på bilen.

4. Den oppmerksomhet den døve bilføreren vekker gjennom dette skiltet gjør ham bare nervøs. Også medtrafikantene kommer ut av balanse. Man blir usikker hvorvidt en omkjøring skal gjøres, og tar sjanser som ellers ikke ville bli gjort om skiltet ikke hadde vært der. Resultatet blir vågsomme og livsfarlige situasjoner.

5. Hvor lite verd skiltet er vises ved at det blir helt usynlig på sølete veier.

Hvert 5. år skal de døve som har fått kjørekort underkaste seg en undersøkelse hos en ørespesialist. Når det gjelder de totalt døve, er jo dette en latterlig bestemmelse, da en døv jo ikke kan få sin hørsel ytterligere nedsatt. At hørselen skulle komme tilbake er jo like utenkelig. Vanlig legeundersøkelse skulle være mer enn tilstrekkelig. En spesialundersøkelse i dette tilfelle er sløseri med både tid og penger.

Trafikkbestemmelsene skal være beskyttet for medborgerne, men i dette tilfelle har de ansvarlige istedet fått fram en like verdiløs som farlig bestemmelse. De døve har på grunn av sin døvhet ervervet seg en skarp iakttagelse og reaksjonsevne, og har på ingen måte vært farlige i trafikken, så de tidligere anvendte spesialanordninger hadde vært fyllestgjørende.

Det fins nå flere hundre døve motorførere i vårt land og mange av dem har gjennompløyet de fleste europeiske land. Undertegnede gjorde en rundtur gjennom Europa, ned til Jugoslavia, og reiste da gjennom 8 land uten noen som helst uhell. I de 5 år døve har hatt rett til å kjøre bil, vet vi ikke om noen ulykke som skyldes døvheten.

Vel er døvheten et handicap når det gjelder de krav den nåværende trafikkbestemmelse krever, men hadde bare de ansvarlige myndigheter - i dette tilfelle medicinal-, veg- og vattenbygnadstyrelse - først konferert med de døves egen organisasjon, hadde en fornuftigere og mere praktisk løsning på problemet kunne ordnes, istedet for det latterlige skiltet, som foruten de farer det steller til, også roper ut at man ikke er som andre. Det er hardt nok å være døv, om det ikke også skal kunngjøres på denne fornedrende måten.

For ikke å være en trafikkfare, eller til latter, unnlater mange å påmontere skiltet tiltross for at de derved overtrer bestemmelsene.

Undertegnede har for å få rettet på dette bedrøvelige problem, kommet med et forslag om at de døve biler istedet for skilt, forsynes med et apparat som forvandler lyd til lyssignaler! Slike apparater er man nå begynt å tilvirke. Ved en prøve som er blitt foretatt, har de vist seg meget efektive og gjør en bilfører uavhengig av hørselen. Når en bakomværende bil gir signal, tennes en rød varsel-lampe på instrumentbordet, og det er bare til å gi svar-signal.

Myndighetene er kontaktet så det er trolig bare et tidsspørsmål når de nye bestemmelser innføres og det fornedrende skiltet ombyttes med en signalindikator! En anordning som trolig også blir tatt i bruk av motorførere med fullgod hørsel.

En signalindikator består av:
1. Mikrofon med expontentialformet lydkanal.
2. Transitorforsterker med filter og kontrollreer,
3. Signalgiver med lampe og summer

Funksjonene er følgende: Mikrofonen bak på bilen tar opp signaler fra bakomværende vogn. Disse går via en ledning til forsterkeren og filterblanderen som siler vekk vognstøy og bremselyd fra dekker o. l. Et forhindringsapparat kobler bort lyden fra stenskudd og andre korte forstyrrende lyder. Det silede signalet påvirker et tilslagsapparat, som tenner signalgiverens lampe. Signallampen lyser og summeren lyder til føreren selv slukker den med en bryterknapp.

Anleggets strømbryter og kontroll-lampe er plassert på signalgiveren. Sikringen (glassrørtype) er plassert på forsterkerenheten. Signalindikatoren kan kombineres med svarsignal til etterfølgende bil eller motorkjøretøy.

Det er ingen umulighet at dette apparat ytterligere kan utvikles slik at lyder forfra også kan innregistreres, f. eks. ved jernbaneoverganger. Signalindikatoren vil da bli et effektivt våpen i trafikksikkerhetens tjeneste.

(Hugo Edenås - Døves Tidsskrift).