De hørselsskadde har fått Nordens første realskole

Skulle ikke de hørselsskadde ha nøyaktig samme muligheter for skole og utdannelse som de hørende? Gratis skole og gratis utdannelse, vel og merke?
De har det ikke!
I dag er vi i vårt høyt besungne Velferds-Norge ikke nådd lengre enn at utdannelsesmulighetene for de hørselsskadde synes tilrettelagt ut fra resonnementet: har dere hittil klart å bære èn byrde, klarer dere nok enda èn.

For andre barn er realskolen fri. For de hørselsskadde koster den 100 kroner pr. måned. Ille - javiss! Men forholdet er enda verre. Vi har i dette land overhodet ikke hatt noen spesielt tilrettelagt realskole å by dem før nå. I disse dager er Nordens første realskole for hørselsskadde åpnet i Eilert Sundtsgate 33 (Oslo). Men ikke av det offentlige, som rimelig ville være. Det er private som står bak: Hild Ingemann Knutzen og Norges Hørselvern.

Skolen, som er to-årig og har 12 elever, er basert på ettermiddagsundervisning annen hver dag. En rekke av elevene har full kontorpost om formiddagen. Likevel mener skolens bestyrer, fru Ingemann Knutzen at de skal klare å bli ferdige på disse to år og ta like gode eksamener som de hørende. Så interesserte og lærelystne er de.

Seks av elevene kommer fra Oslo, resten fra hele landet. Oslo-elevene får 1900 kroner året av kommunen. En enkelt av de utenbys boende får skolepenger av hjemstavnskommunen. De andre får ingenting. De må ikke bare ut med høye skolepenger. De må også skaffe seg hus og mat på egen bekostning.

Fru Ingemann Knutzen synes at når barn uten andicap får gratis realskoleundrevisning her i landet, burde også de med handicap få det. De trenger jo både mer undervisning og spesielt tilrettelagt undervisning, særlig i språk. - Men, sier hun, her må de nøye seg med mindre undervisning enn andre, fordi undervisningen faller urimelig kostbar når vi bare skal ha 12 elever i hver klasse. Men vi gir oss ikke, før vi når målet: samme utdanelsesmuligheter som for de hørende. Skole hver dag. Gratis skole. Og ikke bare realskole. I neste omgang også gymnasium. Den nye realskole er blitt til ved et samarbeide mellom Bjørknes privatskole og fru Ingemann Knutzen og Norges Hørselvern. Mens den første skaffer lærere, skaffer den siste gratis lokaler og gratis høreanlegg. Læreren taler gjuennom en mikrofon, som er montert oppe ved kateteret og elevene har sine individuelle mottakerapparater. I tillegg har de sine høreapparater. De som har hatt råd til å anskaffe seg noe slikt vel å merke. Et godt høreapparat koster 800-900 kroner og når trygdekassetilskuddet er en bagatell, er det hørselsskadde som må klare seg uten. Igjen: har du et handicap, skal du straffes på pungen! Og på kreftene og nervene! Den dagen disse elevene tar sin eksamen, skal de opp i alle muntlige fag, for skolen har ikke fått eksamensrett ennå.

De av skolens elever som bekoster seg frem selv ved formiddagspost, arbeider til klokken 15 og 16 og begynner skolen klokken 17. Lese gjør de om kvelden, etterat skolen re slutt klokken 21. Det er et stridt liv. Men de hørselsskadde viker ikke unna for kavet og slitet, bare de får utdannelsesmuligheter. En av dem, en blid og lyslugget telemarking, har ennå ikke funnet seg en jobb. Men han må tjene, om han skal kunne fortsette skolegangen. Og han drømmer om noe på et elektrisk byrå. Har De noe itl ham, så ring Norges Hørselvern, spør etter Eivind.

Unn.