Velg bakgrunnsfarge:
Fra «Tegn og Tale» nr. 17, 1960:

Hvorfor ikke gjøre et forsøk?

Under diskusjonen på den 9. nordiske døvekongress vedrørende de døves skoleproblemer, kom det klart fram at de voksne døve og lærerne på døveskolene står steilt mot hverandre når det gjelder å innføre tegn som hjelpemiddel i undervisningen av de egentlig døve barn.

Vi må vel si at begge parter må anses å være sakkyndige i dette spørsmål, da begge taler av årelang erfaring.

Når man likevel står så langt fra hverandre, kan man være fristet til å spørre om der fra den ene eller annen side er gått prestisje i saken. Er dette tilfelle, ville det være meget sørgelig, for det går jo ut over de uskyldige, nemlig de døve barn, som på denne måte muligens går glipp av verdifull tilførelse av språkforståelse og et større ordforråd.

Når vi ser på resultater som er nådd ved våre døveskoler i dag, når det gjelder de egentlige døve barns taleferdigheter, så må vel selv skolens folk innrømme at den er utilstrekkelig og at det er svært få hørende som forstår disse døves tale. Det er utenkelig at den kan bli noe dårligere ved å benytte tegn som hjelpemiddel i undervisningen av denne gruppe døve, all den tid det er lærerne som skal bruke tegn og ikke elevene.

Hvordan kan man med sikkerhet si at tegnspråket er skadelig i undervisningen, all den tid det aldri har vært prøvd? Fra skolehold har det vært uttalt at erfaringene talte for talemetoden alene. Hvilke erfaringer? Skal det bety at der ved de danske døveskoler allerede er gjort et forsøk med tegn i undervisningen av de døve barn, og resultatet av dette forsøk har vært dårlig. Da burde disse resultater ha vært lagt åpent fram for kongressen og derved satt en stopper for en overflødig diskusjon. Imidlertid kom senere forstander Knudsen, Danmark, med den sensasjonelle uttalelse at det nok kunne la seg gjøre å benytte tegn i undervisningen, men da først fra det 5. skoleår!!

Så lenge der ikke foreligger noe bevismateriell, og så lenge de voksne døves organisasjoner år etter år framsetter krav om at simultanmetoden må bli benyttet, går det ikke an å vifte det vekk med talemåter. Hvorfor ikke gjøre et forsøk?!! Og dermed én gang for alle slå fast hvem som har rett! I motsatt fall, må vi jo tro at det fra lærerhold ble ansett som et prestisjetap å gjøre innrømmelser i denne sak.

Red. (Finn Johansen)