«Budstikken»
MEDLEMSBLAD!
Det er et flere år gammelt ønske - og vedtak - som vi i dag så smått skal begynne med gjennomføringen av. Foreløpig blir det et prøvenummer, som styret i Bergens Døveforening har gitt meg frie hender til å ordne med. Når dette prøvenummeret er ferdig, skal styret se kritisk gjennom det og ta en avgjørelse, og neste nummer blir resultatet.
Jeg har kalt dette prøvenummeret “Budstiken”. De som husker litt fra historietimene på skolen, husker kanskje også hva navnet eller ordet betyr. I gamle dager hadde ikke folk telefon, radio eller TV, og det var meget vanskelig å komme fram fra sted til sted. Når folk skulle gi en viktig beskjed, sendte de budstikken, en gutt eller en ung mann som løp av sted. Jeg synes dette navnet passer så godt på bladet vårt, fordi vi døve fremdeles lever omtrent som folk i viking-tiden. Vi kan ikke få meldinger gjennom telefon eller radio. Vi må løpe av sted til buss eller trikk, og når vi kommer fram med meldingen, henger tungen langt nede på brystet, som et rødt slips.
Dette bladet skal først og fremst være et meldingsblad, en kontakt mellom styret og de “sivile” medlemmer i vår forening. Nå er det jo ingen av medlemmene utenfor styret som tror at styret gjør noe. Styret vil med dette blad prøve å overbevise medlemmene om at det blir gjort noe på kontoret og i komiteene. Selvfølgelig gjør vi ikke nok, men spørsmålet er om vi har noen medlemmer som kan gjøre mere og bedre arbeid. Vet dere om noen, så gi beskjed til valgkomiteen i god tid før neste årsmøte.
For sikkerhets skyld gjør jeg oppmerksom på at hverken navnet “Budstikken” eller noe annet i forbindelse med dette bladet er låst fast. Neste nummer kan bli noe helt annet, både med hensyn til navn, redaktør, innhold, sidetal, kvalitet osv. - hvis det kommer noe neste nummer...
Th. Sander
P.s.
Og så må det være klart at bladet ikke skal konkurrere med “Tegn og Tale”.
D.s.
Bergens Døveforening har fått ut et prøvenummer av et medlemsblad med Th. Sander som redaktør. Dette blir jo en nyhetsbilde fra de siste begivenheter i foreningen, og således den ideelle referent til “Tegn og Tale”. Vi gjengir nedenfor en del av innholdet og ser fram til det neste nr. med forventning.
Red.
Jeg vil ikke oppmuntre noen av medlemmene til å skrive til medlemsbladet vårt, men hvis det er noen som slett ikke kan la være å skrive, kan de levere sitt produkt til døveforeningens formann. Jeg vet ikke hva han vil gjøre med det, men vi har en sor papirkurv på kontoret. Det er styret og komiteene som skal skafe stoff til bladet, men litt av hvert fra medlemmene kan nok også få plass, altså hvis det blir regelmessig utgivelse av medlemsblad.