Som de fleste leserne vil vite, kan ikke døve i Norge oppnå førerkort på samme måte som hørende kan det. Vegdirektoratet utarbeidet i 1954 disse spesielle bestemmelser om døve og førerkort:
Da erfaringen viser at hørselen har mindre betydning for trafikksikkerheten, har departementet i mange tilfelle lempet på bestemmelsene, og det har etter hvert blitt praksis at førerkort for bil kan utstedes selv til helt døve personer såfremt:
1. det er av vesentlig betydning for søkerens erverv.
Senere har Vegdirektoratet etter henstilling fra Norske Døves Landsforbund sløyfet ordet vesentlig under punkt 1, slik at det dermed ble åpnet adgang for politimestrene rundt om i landet å se mildere p åspørsmålet om den døve søker hadde behov for førerkortet til sitt erverv eller ikke.
Vi har i de senere år sett at politimestrene ikke har fulgt den samme linje når det gjelder ovennevnte punkt 1. Noen har vært snille og ment at de kunne se bort fra punkt 1, og i deres distrikter har døve søkere fått innvilget førerkort såfremt de bare besto førerprøven. andre distrikter har trafikkpolitiet vært atskillig strengere, og det har ikke vært mulig for døve å få førerkort uten en sterk erklæring om at førerkortet har vært nødvendig på grunn av søkerens arbeide.
Det er klart at en slik uensartet praksis har vært svært uheldig, og stadig vekk har vi fått klager fra døve rundt om i landet. Mange føler seg urettferdig behandlet, og peker på at det må finnes frem til en ordning der alle kan bli behandlet likt.
Norske Døves Landsforbund har med visse mellomrom hatt kontakt med Vegdirektoratet (og Helsedirektoratet) i denne sak, og henstilt til rette vedkommende at døve nå måtte få den samme adgang til å erverve førerkort som hørende. Vi har pekt på de gode erfaringer man har med døve bilførere, og har understreket at det nå måtte være riktig å gå et skritt videre ved å sløyfe ”bremsebestemmelsene”. Vi har videre pekt på at de døve utgjør en meget liten minoritet i det norske samfunn, og at det neppe vil bli tale om noen sterk øking i tallet på døve bil- og motorsykkelførere, om adgangen til å erverve førerkort blir lettet for de døve.
Etter et par meget tydelige eksempler på hvor ulikt politimestrene i Norge praktiserer de nåværende bestemmelser, har vi nå sett at Vegdirektoratet i juni, fikk forbundssekretær Breiteig vite at det om ikke så lenge vil foreligge nye retningslinjer om hvorledes det skal gås frem ved tildeling av førerkort til ulike grupper av yrkesvalghemmede, og Vegdirektoratet ville gjerne vente med å publisere nye retningslinjer vedr. døve søkere om førerkort til man kunne sende ut det hele under ett. Det ble dog uttalt til Breiteig at man regnet med at behovsvurderingen når det gjelder døve søkere sannsynligvis vil bli sløyfet.
Vi må ha lov å se det slik at det hele er i ferd med å ordne seg, og vil gjerne få lov å tolke det som en klar forståelse fra Vegdirektoratets side for at døve er pålitelige og ansvarsbevisste ved rattet. Vi er glade for dette og håper at de nye retningslinjer vil foreligge om ikke så lenge.
Vi vil også gjerne legge til at vi har den overbevisning at de døve bilførere på sin side ikke vil skuffe den tillit de blir vist gjennom den ventede ”frigivelse av behovsprøvingen”.
Døve som søker om førerkort, og ikke får sin søknad imøteommet på grunn av dette med behovsvurderingen, bes henvende seg til Norske Døves Landsforbund, som vil hjelpe til i den utstrekning det er mulig.
Jeg vil gjerne ha førerkort
Rett som det er, får vi her på Norske Døves Landsforbunds kontor henvendelse fra døve som gjerne vil skaffe seg førerkort for bil eller motorsykkel. Ofte er de nokså fortvilet fordi politiet på deres hjemsted har fortalt dem at de ikke kan få lov å sikre seg førerkort fordi de mangler hørsel. Så kommer de da til Norske Døves Landsforund og sier: ”Vi vil så gjerne ha førerkort.”
2. søkeren er en ansvarsbevisst og pålitelig person.
3. søkeren har evne til å tilpasse seg situasjonen og til å oppfatte og reagere overfor faremomentet i trafikken. Disse evner er som kjent vesentlig forskjellig utviklet når det gjelder døve.