Hvem skal betale prisen
”En diskusjon som den i dag i Norge om integrering av de handikappete i normalskolen, kontra spesialskoler, hadde vi i Danmark for 10-15 år siden. Vi har vært gjennom det der. Jeg må si at jeg hadde ansvaret for integreringen, og vi hadde 10.000 barn integrert, og som fikk støtteundervisning. Men en kan jo ikke undersøke en skoles effekt før 4 år eter at barnet er ute av skolen, og når så resultatet av undersøkelsen foreligger, viser den at efekten er tre ganger så stor ved en spesialskole. Har barna gått på spesialskole, som trener dem opp til livsdugelighet, har de ike så store vansker med å tilpasse seg samfunnet og yrkeslivet.”
Det er den danske undervisningsinspektør Holger Rasmussen som sier dette i en samtale med ”Bergens Tidende”, etter at han har forelest ved et kurs i spesialpedagogikk på Eikelund off. skole. Og han fortsetter: ”Nå byges den ene spesialskole etter den annen, og det på initiativ av de samme fok som gikk inn for integrering. Utviklingen har gitt oss en gagnlig pedaogisk viten, en kan bare beklage at denne viten er kommet så sent at det er gått ut over 7-8 slektledd. I USA, hvor integreringen startet, er følgende pedagoger kommet til det samme resultat som i Danmark.”
Vi kan tenke oss at undervisningsinspektørens uttalelser har gitt en rekke nordmenn kalde føtter. En vil vel forsøke å hevde at fiaskoen ikke gjelder de hørselskadde i tunghørt- eller hørselklasser i normalskolen. Men det gjelder nok i høy grad også disse. Som vi har hevdetså mange ganger tidligere, i vår tilsynelatende håpløse kamp mot integrerings-forkjemperne: Vi er ikke i tvil om at hørselsvekkete i moderne utstyrte hørselklasser i kommunal regi kan tilegne seg større kunnskaper enn det som er gjennomsnittet i de statlige skolene, i den tilstand skolene befinner seg i dag. Vi betrakter det tvertimot nærmest som en selvfølge, for de fleste elevenes vedkommende. Men dette betyr ikke at spesialklasser i folkeskolen er løsenet. Det betyr bare at det hurtigst mulig må bygges tunghørt- og døveskoler etter moderne prinsipper.
Den danske undervisningsinspektørens uttalelser om integreringsspørsmålet er nærmest som et ekko av det som den norske døveorganisasjonens ledere har hevdet i de siste årene. Hørselskade er et handikap som gjør det umulig å omgås normalthørende på normal måte. En kan klare seg i en spesialklasse, og en kan klare seg på tomannshånd. Men en oppnår ikke den tilsiktete normalisering, og det er vår mening at disse elever får det vanskeligere i livet enn de som har gått spesialskole. En kan vel nærmest si at målsettingen for integreringen innebærer at de handikappete blir mentalt uforberedt på de vansker som vil møte dem i livet, de mange og store problemer som foreldre, leger og lokale normalskole-pedagoger og –myndigheter mangler kjennskap til, eller overser.
Men en dag ivl vel fornuften vende tilbake også i Norge – på den måten a myndighetene overlater til de virkelige fagfolk å lede utviklingen. Allerede stortingsmelding nr. 42 synes å være et godt tegn, og vi er derfor meget spent på hvordan det vil gå med Spesialskolerådets innstilling.
Th. S
for ”integreringen”?