Til kamp for tegnspråkets innførelse som hjelpemiddel i Døves taleskoler

Der bør foretas en endring av loven om ban-lysning av "tegn" i de Døves Tale-skoler, en lov, som fru Rossing fikk igjennom hos den daværende statsstyrelse, uten at saken var forelagt de døve selv.

Siden 1907 har der vært avholdt i alt 5 kongress-møter i samtlige 4 nordiske land, hvor der enstemmig ble vedtatt, at der skulle gjøres henvendelser til de resp. statsstyrelser om at "tegn" burde anvendes som hjelpemiddel ved tale-undervisningen.

Skolerådet, hvor der kun sitter hørende, kjenner ikke til hvor skoen trykker (for de døve), og har blankt avvist anvendelse av tegn ved skolens tale-undervisning.

Det fremholdes, at der ikke kan læres to - 2 - språk og at lærerpersonalet ikke kan eller kjenner tegn.

Man mener også, at døve-elever skal utvikles til å omgåes hørende uten tegn, men kun ved leppeavlesning.

I skole-tidens 8 år kan nok de døve bli flinke til å lese av deres lærers munn år etter år, hva de venner seg til. Men, ute i de hørendes verden blir det ganske annerledes, idet der er forskjellige munn-stillinger, som det er vanskelig å følge med i.

Når der ikke brukes tegn sinkes også tale-undervisningen meget, da ikke alt blir oppfattet og der lett oppstår misforståelser, der hvor et "tegn" kan være berettiget.

Jeg henstiller til alle døve menn og kvinner, som er enig deri, at man henstiller til alle døve-foreningers styremedlemmer at de samlet underskriver en offisiell skrivelse til Staten at vårt rettferdige krav om, at tegn skal benyttes ved tale-undervisningen må stadfestes ved lov i den utstrekning det trenges.

Der må selvfølgelig opprettes kurser i tegn for hørende aspiranter, som vil ofre seg for lærervirksomheten i de Døves tale-skoler, så de kan avløse eldre lærerpersonale ved deres avgang.

Oslo Døveforening kan vel stå til tjeneste med å skaffe dyktige tegn-tydere, som lærere ved kurset.

Hauketo, 10. mai 1948.

Axel Fleischer.