(Hentet fra Internett v/RA)

Hieronimus Cardano

1501-1576

Italia

I 1500-tallet - ca 1.800 år etter Aristoteles, kom det en lærd mann som hadde et helt annet syn på døve enn Aristoteles og Platon. Italieneren Cardano skrev en stor avhandling, der han bl.a. dokumenterte at døve kan lære å lese, tenke og skrive, akkurat som andre mennesker som kan høre, tenke og tale. Han mente derfor at døve måtte regnes som undervisningsdyktige og fornuftige vesener.

Cardanos argumenter ble utgitt i bokform og spredt til læresentrene flere steder i Europa, steder som vi i dag kan sammenlignes med universitetsmiljø. Der ble det diskutert og akseptert. Aristoteles tanker om døve ble forkastet.

Det ble en revolusjon på synet av døve. Før ble altså døve sammenlignet med dyr, men nå begynte folk å se på dem som mennesker, med muligheter til å lære, tenke og å gi uttrykk for sine tanker.

Grunnlaget for undervisning av døve ble lagt.

På denne tiden var det ikke vanlig at vanlige mennesker gikk på skole. Det fantes ikke skoler i samme betydning somi dag. Bare barn av "overklassen" fikk skolegang. Det var en slags privatskole. Rike folk kunne ansette huslærer.

I europeiske kongefamilier og blant adelsfok var det mye inngifte, og det førte til at mange ble døve eller tunghørte. Vi kjenner til at flere slike fikk privatundervisning. Huslærerne kunne gjene godt på det. Det er også klart at det ble oppnådd gode resultater. Men slik undervisning - hvordan undervisningen foregikk - vet vi lite om. Det var lærernes levebrød, og derfor holdt de sine metoder hemmelig, og tok den med seg i graven.

Fortalt av Thorbjørn Johan Sander på Hunstad skoles videoprosjekt før 2000.


(Hentet fra Internett v/RA)

På Internett finner man Cardano under mange navn, bl.a.: Girolano, Jerome, Geronimo.
Det tyder ellers på at han ble født 24. september 1501.