(Foto mangler)

Hanne Bonnevie Svendsen

f. - d. 15.08.1934

Natt til onsdag 15. aug. døde fru Hanne Bonnevie Svendsen i sitt hjem på Nordstrand efter mer enn 1 års sykdom. Allerede for 1 år siden fikk hun vite at sykdommen hun led av ikke kunde helbredes, den kunde bare stanses for en tid. Men tiltross for det bevarte hun hele tiden sitt lyse sinn og vedblev å skjøtte sitt hus og sin have, kunde endog følge sin mann, pastor Conrad Svendsen, på hans reiser, når han skulde besøke de døve. Det var neppe noen som kunde se på henne at hun var dødssyk, bare hun selv og hennes nærmeste visste om det.

Fru Hanne Svendsen var et menneske rikt på kjærlighet, og denne kærlighet begynte hun allerede i sin unge år å vise de døve, da hun bestemte sig til å bli lærerinne for dem. hun var datter av statsråd Bonnevie som i sin tid var skoledirektør i Trondheim, og på Trondheims døveskole begynte hun sin lærergjerning i slutten av 80-årene. Siden kom hun til fru Rosings skole i Oslo, og Conrad Svendsen var den gang førstelærer ved skolen der, og han hadde nettopp mistet sin første hustru og satt igjen med 2 moderløse barn. For disse blev Hanne Bonnevie efter sitt ekteskap med deres far en annen mor, og hun vedblev å være deres mor med samme ømhet som den hun viste mot sine egne barn efterhvert som disse kom til. På den måten blev hun mor til 6 barn, og blant dem også Conrad Bonnevie Svendsen som nu har fulgt efter sin far i hans stilling som prest for Norges døve. Men ved siden av det skjønne og harmoniske familieliv som Hanne og Conrad Svendsen levet i kretsen av sine barn, og siden også sammen med sine mange barnebarn, fikk de, som alle døve vet, en stor opgave som de omsorgsfulle foresatte for de mangfoldige døve, gamle og unge, som i løpet av 36 år har bodd på Hjemmet for døve på Nordstrand, som de to i fellesskap og i inderlig samarbeide fikk oprettet. Kan noen av de mange som har fulgt dette arbeidet gjennom årenes løp, nu tenke sit at vi kunde ha undværet denne store og i det stille utføre velsignelsesrike gjerning? Nei, pastor Conrad Svendsen og hans hustru har været redskaper i en høieres tjeneste, og det var den kjærlighet som kommer ovenfra som har ledet dem begge. Derfor kunde også Hanne Svendsen så frimodig følge sin mann i hans arbeide like til det allersiste, skjønt hun visste at hun meget snart skulde gå bort.

Lørdag 18. august fant begravelsen sted på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Et veld av skjønne kranser dekket båren og var lagt i kors langt fremover gulvet foran den, og kapellet var fylt av de mange som vilde vise den kjære bortgangne den siste ære. Blant dem var foruten avdødes mann og barn og barnebarn og øvrige familie og venner, alle de døve som var i stand til å komme, og for disse tolket pastor Bonnevie Svendsen sogneprest Bulls skjønne tale som var bygget over ordene i 1. Thess. 4,13: ”Vi sørger, ikke som dem som ikke har håp. - For vi har det levende håp ved Jesu Kristi opstandelse fra de døde. Og i sin tale flettet sognepresten også inn disse Jesu ord som han syntes særlig kunde passe på den bortgagne: ”Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud”. En indelrig takk bragte presten tilslutt den bortgangne fra ham, for hvem hun hadde været en så trofast og uvurderlig medhjelp og fra barn og barnebarn og de mange, mange andre, både døve og hørende, som hadde fått henne kjær.

Ved graven forrettet pastor Bonnevie Svendsen jordpåkastelsen over sin mors båre. Den bortgangnes 2 eldste sønner, kaptein Johan Svendsen og disponent Jacob Aall Bonnevie Svendsen, var marskalker.

Blant de mangfoldige kranser var også en fra De døves menighet, fra De døves forening og fra De døves kvinneforening.

Henning Dahl