Julius Lorentzen

Julius Lorentzen er født litt utenfor Tromsø, kom til Trondheim som smågutt og begynte på døveskolen der. Men som den ekte nordlending han er, drog han etter endt skolegang tilbake til Tromsø, hvor han begynte i bakerlære og deltok aktivt i den nystiftete døveforening i Tromsø. Han ble med i en krets av unge, energiske døve som fremfor alt arbeidet for å bevisstgjøre for de lokale myndighetene de døves problemer og deres rett til støtte på linje med andre foreninger.

I etterkrigsårene overtok han selv formannsvervet i døveforeningen, et verv som han har innehat til dags dato. Men de som lot seg engasjere i døveforeningsarbeidet, og ikke minst Julius Lorentzen, fikk føle smerten ved å oppleve at landsdelen ble forlatt av unge, intelligente døve, som savnet tilbud både i arbeid og sosial kontakt. Men de få døve som ble igjen, med Lorentzen i spissen, har gjort sitt beste for å skape et miljø i Tromsø. De som i årenes løp har kjent ham, vet at hans hjem i Karl Hallsvei 14 er blitt et samlingssted for døve fra sør og nord, hvor han og hans kone Aslaug alltid har stillt seg til disposisjon for de døve.

Omsorg for hans døve venner har alltid vært den egentlige drivfjær i all hans gjøren og laten, og forståelsen av de døves behov for kontakt, har preget hans holdning.

Atskillige er de som hra personlige grunnre for å sende sin hilsen til Julius Lorentzen i Tromsø på festdagen, og ønske ham helse og krefter også i årene som kommer.

Venner

Det var i 1930 at Julius Lorentzen begynte hos Nøstmyr, etter først å ha vært hos baker Sundfær. Konditormester Nøstmyr understreket også i sin tale at det hører til sjeldenheten at noen blir så lenge i en og samme bedrift, og at Lorentzen var en dyktig og flink fagmann. Arbeidsom og villig til å styrke bedriften i alle disse årene, noe alle som arbeider sammen med ham er glad for.

Lorentzen er som kjent døv, og han har i en årrekke vært formann i Tromsø Døveforening.