Kåre Heftye Skollerud

Skollerud hadde døve foreldre (Katy og Martin Skollerud). Mange av de eldre døve vil sikkert fremdeles huske Martin Skollerud som en ivrig forkjemper or døvesaken. Han hadde en sjelden energi, var formann i Oslo Døveforening 1910-1012, og bl.a. kan nevnes at han skaffet reisetilskott for deltakelse i kongressen i Stockholm, noe som var noe helt utenom det vanlige på den tiden. Han døde i mars 1918, bare 51 år gammel. Katy levde i mange år etter sin manns død, og hun var bl.a. formann i Døves Kvinneforening i Oslo.

Kåre Heftye Skollerud ble født 3. mars 1901. I 1924-27 var han lærer ved eskadron-skolen i Oslo, lektor ved Tromsø latinskole 1927-28, prest ved Opstad tvangsarbeidsleir 1928-34, døveprest i Nidaros og Hålogaland bispedømmer 1934 og i 12 år framover. Denne tiden var han også formann i Understøttelsesforeningen for døve i det nordenfjellske Norge. Han flyttet så til Oslo, hvor han i 12 år var fengselsprest ved Botsfengslet. Denne tiden var han også aktiv i Oslo Døveforening hvor han ble valgt inn i styret og satt som protokollfører. Den største oppgaven fikk han som generalsekretær for VII. Nordiske Døvekongress i Oslo 1952. Han ble så prest i Høvik menighet, senere sokneprest samme sted. Kåre Heftye Skollerud var forøvrig den som satte i gang Kofoedskolen i Oslo, etter dansk mønster,og han er fremdeles formann for denne institusjonen.

Nå fyller han altså 70 år, og dermed er aldersgrensen nådd. Kanskje får han nå tid til å omgås sine mange døve venner igjen. Jeg vet at hans hjrete banker varmt for de døve, og at han aldri har glemt sine døve venner. Han er også en begeistret tilhenger av tegnspråket. En av fangene ved Botsfengslet skrev i et brev til sin mor: "D kan tro vi har en rar prest. Når han preker bruker han både armer og ben!"

ms.