(TT 19/1960)

Karin Jensen

d. 10.10.1986

Døves Tidsskrift 43/1986:
For mange av oss kom det som et sjokk. Karin Jensen er død! - Men det var også noen som visste at hun hadde "tapt seg mye" den siste tiden. Og det var altså slutt 10. oktober. Hun som alltid var mest levende og sprudlende midtpunktet overalt hvor hun var med, - hun er altså død - det er vanskelig å fatte.

Om Karin Jensen kan vi si at hun var med på nesten alt. Det går mange historier om hvordan hun klarte å løse egne og andres problemer på en utrolig måte. Hun kunne haike med politibil nårdet ble for sent å få tak i drosje. Hun skrudde på sjarmen og oppnådde mye som andre ikke klarte. I en lang periode var det noe alle visste: Å overlate en sak til Karin, var det samme som at det ble suksess! Og så hadde hun et smittende humør, og en ustoppelig optimisme, til tross for at hun var sterkt plaget av astma. Hun virket helt uoppslitelig.

Karin Jensen kan ikke erstattes av noen! Hun va rså spesiell at det blir et tomrom etter henne for oss som kjente henne og hadde hennes varme vennskap.

Mange var også de tillitsvervene som Karin fikk gjennom årene. Hun hadde en rekke topp tillitsverv både i Oso Døveforening og i Vestfold Døveforening. Hun sto liksom med ett ben i hver av disse foreningene. Hun gjorde også en stor innsats i Oslo Døveforenings underavdelinger, særlig i Døves Sportsklubb og i Døves Kvinneforening. Hun var representant på en rekke landsmøter, og hun sat også en tid i styret for Norges Døveforbund. Hun var leder i komiteer, toastmaster på fester, foredragsholder m.m. Også i Døves Menighet gjorde hun en stor innsats. Når det var en diskusjon, kunne vi også være sikre på at Karin tok ordet, nesten uanset hvilket emne det var. Da visste vi aldri hva hun ville si, for hun kom ofte med overraskelser. Hun hadde en fantasi og en oppfinnsomhet som dessverre er mangelvare.

Og slik vil vi huske Karin Jensen. Vi vil også huske henne med diplomet som viste at hun var utnevnt til æresmedlem i Oslo Døveforening. Men: Det blir så stille når hun er borte...

Fred med Karin Jensens minne!

Thorbjørn Johan Sander