(TT 7/1955)

Lunde Johansen

f. 12.09.1886 - d. 18.12.1966

Trondheim


(TT 14/1956)

Tegn og Tale 15/1966:

62 år ved verksted-benken!

En arbeidets adelsmann fyller 80 år

Mandag 12. september fyller Lunde Johansen, Trondheim, 80 år. De som ser ham, kan umulig gjete seg til hans høye alder, sprek og vital som han er. Han er stadig på farten, snart i nord, snart i sør, men det som mest særpreger ham, er gleden ved å arbeide og kunsten å nyte friluftslivets gleder. Kanskje det er disse egenskaper, parret med godt humør, som er hemmeligheten ved Lundes ungdommelige utseende.

Lunde er født ved Brønnøysund, som odelsgutt til en stor og pen gard, etter nordlandske forhold. Han ble dessverre ikke forunt å ha hørselen lenge, kom i 1896 til døveskolen i Bispegaten, og i 1903 ble han konfirmert i Nidaros domkirke. I 1913 ble han i samme kirke gift med Anna (hørende), som døde i fjor.

Samme året som han ble konfirmert, kom han tilbake til Trondheim og begynte som læregutt i gjørtlerfaget hos gullsmed Møller A/s. Hans ønskedrøm var å bli typograf, men det ble dessverre ikke noe av det for den begavete gutten. Etter år 4 som læregutt, begynte han hos Ramberg Metallfabrikk, senere hos Stegmaier, 1920-1940. Stegmaier, som hadde vært hans læremester i læretiden hos Møller, måte absolutt ha Lunde med i sin nystartede bedrift. Stegmaier var en betydelig fagmann innen sitt yrke, og av ham fikk Lunde verdifulle kunnskaper i faget. I 1940 kjøpte Hans Thaulow bedriften, og Lunde fulgte med. Han har siden da arbeidet hos ham, til han nå i vår sluttet etter 62 år ved verkstedbenken. Det var med vemod firmaet måtte gi slipp på en betydelig og allsidig fagmann, i dag en mangelvare innen bransjen. Men tar vi ikke feil, så vil vi nok finne Lunde igjen ved verkstedbenken til høsten, når han har lyst, for han er fremdeles stø på hånden.

Lunde kom tidlig med i de døves organisasjonsliv. Han er Døves Idrettslags nestor; han var med å stifte laget og hadde en rekke tillitsverv i mange år. I 1924 var han leder for nordisk fri-idrettsmesterskap i Trondheim, som det ennå går frasagn om. Lunde var også aktiv idretsmann, og med en døvemestertittel i korte løp (gammel ordning) som beste resultat.

De Døves Forening hadde også gleden av å få nytte ham til forskjellige tillitsverv. Han var således kasserer fra 1924-1954 og nestformann i en rekke perioder. Da foreningen kjøpte eget hus i 1932, ble Lunde forretningsfører og vaktmester for gården. Denne stillingen innehadde han til 1965. Også i Døves Menighetsråd var Lunde tidlig med og satt i rådet før han fylte 70 år. I mange år var han dessuten kasserer i Norske Døves Landsforbund.

For sine tjenester i døveorganisasjonen ble han i 1956 hedret med Norske Døves Landsforbunds hedersmedalje i sølv.

Lunde Johansen er også blitt den heder til del å være utnevnt til æresmedlem både i De Døves Forening og i Døves Idrettslag.

Det er alltid koselig å prate med den gemytlige og joviale karen på våre møtekvelder i foreningen. Og når sant skal sies, så er Lunde nå den eneste av den gamle garde i Trondheim som følger aktivt med. Han har fulgt foreningen fra dens spede begynnelse itl det den er i dag. De som er interessert i foreningens historie gjennom årene, vil i Lunde finne et levende arkiv.

Når en spør Lunde om forholdene den gang han begynte ute i arbeidslivet, så vil en oppdage at han har en masse interessante ting å berette om. Bl. a. om begynnerlønnen, som den gang var 9 øre timen, med 1 øre tillegg pr. halvår. Det ble da ca. 4.00 kroner pr. uke. Arbeidstiden var lang, fra kl. 7 morgen til 18.30 om kvelden, så det ble liten anledning til fornøyelsesliv. Etter endt læretid ble lønnen bedre, kr. 18,- for uka. Det var ikke så verst, sier Lunde, når et brød kostet 18 øre og en middag 30 øre. Matutlegget pr. uke ble omtrent 2-4 kroner, og ca. 5 kroner i måneden i husleie. (Dette var noen småplukk som Lunde kunne berette om. Det vil føre for langt å skrive ned alt anet av interesse.)

Når Lunde feirer den store dagen hos sin datter, Judit Røst, vil det sikkert fra Norges vidstrakte land strømme mange hilsener itl ham fra de mange venner han har fått gjennom et langt liv.

Også vi døve i Trondheim sender deg våre varmeste lykkønskninger, og ønsker deg fortsatt mange gode år.

Reidun

Tegn og Tale 2/1967:
Det tynnes i rekken av æresmedlemmer i De Døves Forening i Trondheim. På ett år har foreningen mistet tre av sine kjære æresmedlemmer. Først var det fru Linde Johansen, som gikk bort 5. desember 1965, Helmer Moe døde 8. mai 1966, og nå har vi heller ikke Lunde Johansen mere blant oss.

Lunde Johansen døde 18. desember, etter en kort tids sykdom. I "Tegn og Tale" nr. 15-1966 kunne en lese om hans innsats innen foreningen, idrettslaget og landsforbundet, og ikke minst om hans glede ved å arbeide. Dette ble skrevet i forbindelse med hans 80 års dag.

Lunde Johansen var i god vigør på sin 80 års dag 12. september, så hans død kom brått på alle oss som så opp til denne gode og vennesæle mannen. Han vil bli dypt savnet i foreningen, hvor han alltid var å finne. Vi takker Lunde Johansen for hans gode forbilde - og lyser fred over hans minne.

R. V.