Nils Gjerstad

f. 1907 - d. 05.12.1966

(TT 1/1967)

Tegn og Tale 1/1967:
Nils Gjerstad er død

Det er vanskelig å fatte at Nils Gjerstad er gått bort for alltid – han var i full aktivitet og virket svært ungdommelig til det siste. Vi var blitt så vant til å ha Nils Gjerstad blant oss – alltid smilende og altid vennlig. Alltid hadde han tid for hver av oss – uansett. Alltid var han rede til å ta på seg tillitsverv – samme hva det var. En god venn og en dyktig og allsidig tillitsmann var han – en velkjent skikkelse på landsmøter og kongresser. De er med sorg og vemod vi må konstatere at vi aldri mer skal gjense ham og aldri mer nyte godt av hans vennlighet, hjelpsomhet og famfor alt hans viten.

Nils Gjerstad fikk ikke et langt liv – bare 59 år, men for en arbeidsdag! En arbeidsdag som strakte seg over 40 år og var full av begivenheter og rik på minner. I løpet av disse årene virket han åpå alle felter innen Døvesaken – i Norske Døves Landsforbund, Bergen Døveforening, Menighetsrådet i Bergen, og Døves Idrettsklubb. I flere perioder hadde han verv i alle grener av organisasjonsarbeidet samtidig, og på grunn av sine gode lederegenskaper og administrative evner ble han pålagt formansvervet i en lang rekke a vkomiteer og utvalg, som også var svært forskjellige fra hverandre når det gjaldt mandat eller oppgaver. Som tillitsmann utviste Nils Gjerstad en sjelden allsidighet og et inngående kjennskap tilde forskjellige sider av døvearbeidet. Han var – hva vi sier – en meget nyttig ”all rounder”, og som sådan meget nyttet.

Meget tidlig ble Nils Gjerstad valgt inn i Norske Døves Landsforbunds styre. Han var så vidt fylt 29 år. Først som styremedlem, og dernest som nestformann i 14 år og forbundsformann i 9 år. Ved siden av hadde han andre verv i landsforbundet itl sin død. Gjennom 30 år hadde Norske Døves Landsforbund nytte og glede av hans evner og krefter, og framfor alt hans fritid.

I året 1950, da Nils Gjerstad ble valgt som forbundsformann, var det ikke uten visse vilkår fra hans side. Og nettopp på grunn av dette fikk landsforbundet sitt gjennombrudd og opplevde en rivende utvikling i arbeidet innad. Han representerte da en form for ”ny-tenking”, og vi forstår dette best ved å lese den såkalte programerklæringen i Tegn og Tales septembernummer samme år. Han uttalte her bl. a.: ”Forholdene tatt i betraktning, er forbundets økonomiske stilling bra, men skal vi virkelig komme i gang med de mange oppgaver som Døvesaken byr oss, blir pengene lett for små. Vi ser det selvsagt som vår oppgave å sikre den jevne gode tilgang av penger i kassen, men det gjør vi ikke for å ”samle i lader”. Det viktigste er at det vi får inn av penger, blir pumpet ut igjen til vårt lands døve og til deres beste. Da, og bare da, blir pengene så levende som de bør være.”

Døves Trykkeri A/s, ungdomsleirer, skoleleirer, Nord-Norge stevnet, feriehjemsarbeidet og forskjellige tiltak med tilskudd fra landsforbundet, er resultater av ”ny-tenkingen” – omsatt i praksis.

Nils Gjerstad var meget virksom i det nordiske samarbeid blant døve, og særlig i den nordiske tegnspråkkomiteen som arbeidet med felles nordiske tegn. Vi husker meget godt den nordiske døvekongress i Oslo 1952, hvor Nils Gjerstad var kongresspresident, som den første døve.

Så var det alle de representasjonsoppgaver som Nils Gjerstad påtok seg. Som representant var han velkjent og meget populær blant døve i vide kretser, så humørfylt, vennlig og saklig som han var. Da Nils Gjerstad i 1950 ble utnevnt som æresmedlem i Bergen Døveforening, og da han i 1962 ble tildelt Norske Døves Landsforbunds hedersmedalje i gull – den høyeste utmerkelse til den første døve – fortsatte han like fullt – like ivrig o ginteressert som før. I de siste årene var han flitig benyttet som representant for Bergen Døveforening på landsmøter og for landsforbundet på døvekongresser. Ved sin død var han bl. a. formann i opplysningskomiteen i Bergen Døveforening, formann i den norske tegnspråkkomiteen og formann i styret for Døves Trykkeri A/s. Helt til det siste var Nils Gjerstad utrettelig og fylt av innsats, og det forteller om hans varme interesse for de døve og deres sak.

Nils Gjerstad var faglærer på yrkesskolen for døve helt siden skolen ble startet i 1942, og på grunn av sin varme omsorg for de unge døve var han avholdt og populær hos skolens elever – også etter skoletidens slut.

Nils Gjerstad er ikke lenger blant oss, men navnet hans er uløselig knyttet til hans innsats, som preget døvearbeidet i hele hans periode. Ved siden av Helmer Moe, vil også Nils Gjerstad bli husket og æret som en stor Døvesakens forkjemper.

Fred med Nils Gjerstads minne!

Eilif Ohna

Solheim kapell var overfylt ved Nils Gjerstads bisettelse lørdag 10. desember 1966. Et kors av rosa nelliker lå på båren, som var dekket av et hvitt teppe. Katafalken var rikt og vakkert blomstersmykket. Det var kranser fra lærere, personale og elever ved yrkesskolen for døve, Norske Døves Landsforbund, Bergen Døveforening, Døves Menighet, Døves Trykkrei A/s, beboere og betjening på Døves Aldershjem, Døves Idrettsklubb, Innherred Døveforening, slekt, skolekamerater m.fl. – Høytideligheten ble innledet med salmen ”Jeg er i Herrens hender”. Pastor Hammer forrettet og framhevet Gjerstads verdifulle innsats for de døve. Han var alltid villig til å hjelpe, og med sitt gode humør skapte han lys og glede omkring seg. Med ham er et av skogens store trær falt. Han vil bli husket, og dypt savnet, ikke bare i Bergen, men over hele landet. Han fikk gjort så meget, meget mere enn mange som blir forundt et meget lengere liv. Presten sluttet med en varm takk til avdøde fra alle, fra hustru, sønn og familie for øvrig, fra kolleger, elever og de mange, mange skjebnefeller som så på ham som en god venn og en stor mann. Presten minte om ordene fra Bibelen: ”Jeg er veien, sannheten og livet, ingen kommer til Faderen uten ved meg” – og han lyste fred over Nils Gjerstads god eminne.

Etter talen ble sunget ”Alltid freidig når du går”, og etter jordfestelsen ”Så ta da mine hender”. Æresvakt ved båren var formannen i Norske Døves Landsforbund, Eilif Ohna, og faglærer Øyvind Kristensen.