Trygve Skjølberg

Trygve Skjølberg, som førstelæreren heter, er fra begynnelse av skoleåret 1971/72 ansatt som ny styrer ved Trondheim off. skole for døve. Det er derfor jeg skal ha en prat med ham. Døves Tidsskrift vil presentere ham før ferien.

Skjølberg sitter ved skrivebordet, men han reiser seg straks og ønsker meg velkommen. Han er ikke akkurat fremmed for meg, da vi har vært sammen om å undervise ved tegnspråkkurs i Trondheim. Kontakten mellom oss er altså for lengst opprettet. Da han selv behersker tegnspråket så godt, glir samtalen let og uanstrengt mellom oss.

Straks jeg har satt meg, spør vi begge: "Når er du født?" Og så ler vi begge to. Man det er han som skal svare, og det er ikke vanskelig å få ham på gli.

Jeg er født 6. november 1924, og jeg er som min forgjenger ekte Trondheimsgutt, sier Skjølberg.

- Og din utdannelse?

- Jeg tok artium i 1944, lærereksamen 1949 og døvelærereksamen 1951. Så tok jeg historie som mellomfag 1964 og pedagogikk som hovedfag 1969.

- Hva var det som fikk deg interessert i arbeidet i døveskolen?

- Jeg var her på ekskursjon da jeg gikk levanger lærerskole, og jeg ble "fanget" av denne spesielle undrevisningen. Jeg har nå vært her siden 1949, og jeg har likt meg godt i dette arbeidet.

Skjølberg ble fra 1. august 1968 ansatt som den første førstelæreren i skolens historie, og fra 1. januar 1970 har han lektorkompetanse. Fra skoleåret 1965/66 var han engasjert av Spesialskolerådet som sekretær for det utvalget som utarbeidet ny læreplan for døve/tunghørt-undervisningen.

- Har du tenkt å følge opp planene om ny døveskole i Trondheims-området? spør jeg.

Styrer Betheussen har jo arbeidet iherdig med dette. Jeg vil selvfølgelig fortsette anstrengelsene for i første omgang å få tak i en passende byggetomt. Og så vil det forhåpentlig ikke gå for mange år før det står en ny og tidsmessig døveskole ferdig i Trondheim.

- Hva mener du om å senke skolealderen?

- Førskole-tilbudene for døve er altfor dårlig utbygd. Det gjelder jo å komme i gang med opplæringen av barna tidligst mulig. Jeg menre det er fordelaktigst å bygge ut førskoletilbudene, slik at de blir helt tilfredsstillende. Da slipper vi å senke den skolepliktige alderen. Barna bør få være mest mulig hjemme i førskolealderen. Det må jo være sårt både for foreldrene og barna om de skal skilles så altfor tidlig for å sendes på skole,sier Skjølberg.

- Et spørsmål til slutt: Hva synes du om Døves Tidsskrift?

- Det blir bedre og bedre! utbryter han begeistret.

*

Skjølberg har også drevet med undervisning i munnavlesning for døvblitte, og dete gjør han fortsatt.

Da Trondheim Døveforening startet med tegnspråkkurs, var Skjølberg med som elev, sammen med flere andre døvelærere. Han har avgjort vist framgang på kursene, og i vår avanserte han til medhjelper. Det var jeg som hadde den tvilsomme fornøyelsen å få ham som medarbeider. Men mine bange anelser ble gjort til skamme. Det viste seg fort at jeg hadde fått en medarbeide som både var dyktig og inspirerende. Selv om Skjølberg nå overtar styrerstillingen ved døveskolen, har han sagt seg villig til å fortsette som lærer ved tegnspråkkursene. I ham har vi døve en ypperlig ambassadør for tegnspråket. Han vil gjerne være med i arbeidet for å kultivere tegnene, og han er slett ikke imot bruk av tegn i døveundervisningen.

Jeg ba en gang Skjølberg om en tjeneste, og unnskyldte at jeg var til bry. - "Nei da", svarte han, "jeg vil gjerne være så effektiv som mulig". - Og, vi må vel ha grnn til å tro at det er en effektiv mann som nå overtar roret som styrer ved døveskolen i Trondheim. I alle fall vil vi ønske Trygve Skjølberg lykke til som den 11. styrereni rekken fra skolen ble opprettet i 1825.

R. V. (Reidun Veddeng)