Velg bakgrunnsfarge:
Tegn og Tale nr. 2/1945:

Tolkproblemet

Ved foredrag i foreninger av hørende er det lett å skaffe tolk. Vi kan ty til prestene, men det stiller seg annerledes for døve som på grunn av sykdom må søke læge eller ved sykehusinnlegelse må gi opplysninger, og da faller det ofte vanskelig for døve å få uttalt seg helt korrekt, og det kan også falle vanskelig for mangen læge å gjøre seg forståelig. Meget vilde være avhjulpet hvis det kunde skaffes fast tolk som kunde assistere ved forskjellige anledninger.

Foreningene kunde skaffe fast hørende tolk av de som er flink i tegnspråket og er vant til døve. Man kunde bli enig om en fast godtgjørelse pr. gang. Dette må da bli bekjentgjort på stedets sykehus, så alle læger som får en døv pasient, vet at man kan henvende seg til foreningens tolk. Og det kan også stå fritt for om døve vil benytte tolk eller ikke.

Et par læger har selv uttalt at det er greiest med tolk, således at det kan gå fortere for seg og uten noen misforståelse, og så kan pasienten få grei beskjed.

Dette er noe som burde tas opp til ettertankei alle døveforeninger. De Døves Forening i Oslo har sitt Arbeidsutvalg, og døve kan der søke råd og vegledning. Men hvordan står alle døveforeninger i landet?

M. Strømme