Døves Tidsskrift nr. 26, 19. desember 1997:

Inspirert av sine døve foreldre

Ann Mette Rekkedal er forfatteren av artiklene om døve barns skolegang ved Kristiania off. skole for døve, i perioden 1915 til 1930, som sto i DT nr. 20, 21 og 22.

Det var av personlige grunner at Ann Mette Rekkedal valgte å skrive om Kristiania off. skole for døve, da hun skulle velge tema for sin hovedfagsoppgave.

Hun hadde nemlig hørt så mange historier fra døveskolen fra sine foreldre, som er døve - og ville gjerne finne ut mer om hvordan foreldrene hadde hatt det på skolen.

Det var også av faglig interesse hun ga seg i kast med oppgaven. Ann Mette Rekkedal er utdannet audiopedagog og har selv erfaring som lærer innen døveskolen. Nå jobber hun på Vetland skole i Oslo.

.

Når vi leser hennes artikler i Døves Tidsskrift, ser vi at det er spesielt to områder hun har konsenteret seg om i sin oppgave: Selve undervisningen, og talemetodens plass i denne, - og hvordan elevene opplevde skolesituasjonen.

- Jeg var interessert i å finne ut hva som lå bak talemetoden, sier Ann Mette Rekkedal.

Og en kan lære mye om det ved å lese hennes artikler, der det blant annet kommer fram at lærerne på den tiden var bundet av den loven som sa at det ikke skulle brukes tegnspråk i undervisningen.

- Likevel fantes det nok andre synspunkt hos noen av lærerne, men som ble lite imøtekommet, sier Ann Mette Rekkedal.

Kristiania off. skole for døve var en såkalt A-skole og talemetoden ble stort sett strengt praktisert. Men en av lærerne fikk lov til å bruke det danske munn-hånd-systemet som støtte for talen.

Talen var viktig, ja - så viktig at artikulasjonstrening gikk på bekostning av andre skolefag.

- Kunnskaper var ikke like viktige, konstaterer Ann Mette Rekkedal.

Vi spør om hun gjorde noen overraskende funn i sin undersøkelse av forholdene ved Kristiania off. skole for døve, eller om hun bare fikk bekreftet hva hun allerede visste.

- Det overrasket meg at man vektla den tekniske siden så mye, svarer Ann Mette Rekkedal.

Hun legger til at ting har endret seg mye over tid i døveskolen. Det hun skriver om i oppgaven sin, er perioden 1915 til 1930. Og det er viktig å sette ting inn i en sammenheng. At døveskolen var så dårlig utstyrt og at maten var så fattigslig, henger sammen med dårlige økonomiske tider i landet vårt.

Vi spør henne om hun i sin studie av Kristiania off. skole for døve fant ut om noen elever feiret jul der, og det bekrefter hun:

- Det var mange som ikke kunne reise hjem i julen, så det var nok barn som feiret jul på denne døveskolen også - men da var de fri for de mange pliktene som de ellers hadde, så det opplevdes som noe helt annet.

-----

En som opplevde jul på døveskolen, var Thea Sydnes fra Stord, som gikk på Trondheim off. skole for døve - omtrent på den tiden som Ann Mette Rekkedal skriver om. Og hun hadde mange gode minner derfra.

- Før jul fikk vi være med på griseslakting, julebaking og andre forberedelser, og dette var med på å gjøre julefeiringen til en stor begivenhet for oss barn.

På julaften fikk barna julegrøt og gikk rundt juletreet. De fikk gaver hjemmefra og fra skolen - og det vanket både kaker og saft.

- Jeg kan ikke huske at jeg noen gang lengtet hjem i julen, sa den 78 år gamle Thea Sydnes til Døves Jul i 1984.

Intervjuet av Ingeborg Skaten.

Tilbake