Døves Tidsskrift nr. 5, 28. februar 1997:
Han kan være
skravlete og hissig,
men setter
imøtekommende
åpenhet
høyt hos
andre.
Som kateket
preket han
sin egen tante
i søvn...
Han ser utfordringer
for døveforbundet
og slår fast
at døveforeningen
ikke lenger er et
selvsagt «hjem»
for døve.
- Hvilke tanker gjør man seg når man står sånn midt i livet, - om livet sitt?
- Hm, ja..., nå vil jeg ikke kjøre i 120 kms fart! svarer Odd-Inge Schrøder, og filosoferer videre over spørsmålet. Han spør seg selv om det var verdt maset - og kommer til følgende konklusjon:
- Tja, noe er gjort, men mye ugjort! En god tanke er: Bekymringer er forskudd på sorger som du kanskje aldri får. Og som Samuel Butler sa: Alle dyr unntatt mennesket vet å nyte livet.
Men denne akademikeren har planer om å gjøre akkurat det, å nyte livet:
- Jeg har fått sportsutstyr i fødselsdagsgaver, så nå vil jeg nyte livet i skog og mark. Og mer samvær med familie, venner og bekjente! Men jeg blir nok fortsatt en lesehest.
Døtrene styrte veivalget
- Hva var det som fikk deg til å velge den veien du slo inn på - og som førte deg til Universitetet i Oslo?
- Da jeg i 1980 fikk vite at jeg hadde to døve døtre, bestemte jeg meg for å kjempe for en bedre kommunikasjon i skole- og i døveverden, svarer Odd-Inge Schrøder.
Det ble i første omgang arbeide i tegnspråkutvalget i NDF, så stipendiat ved Lingvistisk institutt.
- Tidligere døvekonsulent John Vigrestad anbefalte at jeg skulle overta timelærerjobben hans med å informere om tegnspråk på Statens spesiallærerhøyskole, som det het dengang - og som med tiden ble Institutt for spesial-pedagogikk ved Universitetet i Oslo.
Ville bli student og lese bøker
- Som 6-åring ønsket jeg å få «sort lue» og lese bøker, men hadde uklare forestillinger om hva det ville si å lese bøker. Det var lege eller kjemiker jeg ville bli da jeg var liten.
Nå ble det altså en annen retning han skulle slå inn på, men om guttedrømmen ikke ble oppfylt, så har Odd-Inge Schrøder vært innom flere fag enn tegnspråk.
- Ja, min utdannelse, med hovedfag i norsk, mellomfag i kristendom, historie og religionshistorie og grunnfag i lingvistikk, har gitt meg mange muligheter som lektor, u-landsarbeider, norskkonsulent og tegnspråkkonsulent, bekrefter 50-åringen.
Også innom Kirken
- Ikke noe blindspor, for jeg er nok en religiøs-filosofisk type. Som kateket skulle jeg formidle Kirkens budskap, men hvordan var formidlingen? Hvordan var kommunikasjonen? Jeg minnes en interessant preken med tegn, men som fikk en døv tante av meg til å sovne midt under prekenen, husker Odd-Inge Schrøder og legger til:
- Var årsaken manglende kunnskaper eller manglende interesse? Nei, rett og slett dårlig kommunikasjon på noe som hverken var norsk eller tegnspråk.
Som kateket hadde han ulike typer konfirmanter, fra hørende som brukte tegn via tunghørte og døvblitte til døve, så det var en fin innføring i kunsten å kommunisere med alle slags mennesker, forteller han.
- Jeg ble mer og mer nysgjerrig på språk og kommunikasjon. Så meldte jeg meg som foreleser på det første internasjonale tegnspråksymposium, i Stockholm i 1979, enda jeg ikke hadde den fjerneste peiling på at det fantes tegnspråkforskning!
Trives som “einstøing”
- Tja, beskrive meg selv? Vel, nysgjerrig er jeg først og fremst, men ikke på alle områder selvsagt - idrettsliv har jeg ikke nysgjerrighet for, men jeg liker da å se en fotballkamp. Jeg kan være skravlete og hissig, og skal alltid forklare og kommentere når jeg blir spurt om noe. Men egentlig liker jeg å rusle og være einstøing.
Nå er det slik at selv “einstøinger” må forholde seg til omverdenen, og vi spør Odd-Inge Schrøder hvilke verdier han setter høyt, hos et menneske - og i et samfunn?
- &Aelig;rlighet og hjelpsomhet. I et samfunn... hm, - redelighet og imøtekommende åpenhet.
Ønsker for døtrene
Det sier faderen, som er kommet midtveis i livet - men 50 år er ingen alder. Så vi spør hvilke framtidsplaner han selv har?
- Jeg har fått en fin presang fra universitetet, nemlig forskningspermisjon i ett år, for å skrive lærebok, og dermed ingen undervisning. Dessuten skal jeg bli bestefar i april måned!
For tospråklighet og satsing på norsk
- Hm, neppe - Thorbjørn og jeg er nok prinsipielt uenige, for vi har ulike innfallsvinkler når det gjelder tegnspråk, og norsk er ikke mitt førstespråk, sier Odd-Inge Schørder og legger til:
- Som norsklektor er jeg FOR døves tospråklighet og håper at det satses mer på norskundervisning.
Han synes det er mer fruktbart å forelese og diskutere med kolleger og studenter (lærere, tolker og døve) enn å polemisere og drive hårkløveri i debattspaltene.
- Men jeg hatt gleden av å se Thorbjøn holde et kjempebra foredrag om døvehistorie på et levende tegnspråk i Oslo Døveforening, skyter Odd-Inge inn.
- Synd at han ikke ble tatt opp på video!
Språk og samfunn
Språk og identitet er nært knyttet sammen, bekrefter Odd-Inge Schrøder.
- Rakker du ned på en persons språk, så rakker du ned på dennes personlighet!
Om døvesamfunnet i framtiden sier han:
- Det er mange strømninger - cochlea implant og økende integrering som skal gjøre alle døve og sterkt tunghørte til «normale» hørselshemmede, og en fosterdiagnostikk som vurderer døvhet som grunnlag for abort!
- En annen strømning er at staten offisielt godtar egne fagplaner for døve i grunnskolen med tegnspråk som eget fag, og norsk som andrespråk for døve, engelsk som fremmedspråk for døve, og drama/rytmikk. Bortimot 250 lærere for hørselshemmede har avlagt /skal avlegge eksamen i tegnspråk med vekttall 10.
En “ny” døvebefolkning
Odd-Inge Schrøder (50)
i åpenhjertig intervju
Religiøs-filosofisk type, nysgjerrig på det meste
Vår døve forsker,
ansvarlig for
grunnfag tegnspråk
på Universitetet i Oslo,
ODD-INGE SCHRØDER,
har rundet de 50.
Og vi har invitert ham
til en samtale om
alt annet enn tegnspråk...
Intervju: Ingeborg Skaten
Nåja, temaet tegnspråk er selvsagt ikke til å unngå når en har Odd-Inge Schrøder i tale, men denne gangen er vi ute etter personen bak tittelen 1. amanuensis. Og vi spør like godt den nyslått 50-åringen:
Et aldri så lite tilbakeblikk, må vi tillate oss i denne anledning, og vi spør:
- Hva skulle du bli når du ble stor?
- Var det et blindspor, eller var det tilfeldigheter som førte deg over i noe annet?
- Hva slags type er du egentlig?
- Fred, frihet og selvstendighet - uansett hvilke veier de slår inn på, så må det være slik at de trives med seg selv.
- Før i tiden var ofte du og Sander i polemikk om tegnspråk, men nå har det vært helt taust fra din side. Skyldes det at dere to er blitt mer enige med årene, eller..?
Vi har ham mistenkt for å ha tanker omkring dette, siden hans fag - språk - er så tett knyttet til historie og kultur.
- Norges Døveforbunds viktigste oppgave er å møte en «ny» døvebefolkning med ulike interesser - døveforeningen er ikke lenger et selvsagt hjem for oss.