16.11.2001:
A N T I G O N E
Det Norske Tegnspråkteater viste "Antigone" på Danseteateret i Bergen fredag 16. november
kl. 19.30.
Bra frammøte. 4-5 av de bakerste radene var tomme, ellers godt besatt.
De som møtte fram: Døve, døvetolker, døveskole-ansatte, familie og venner av døve, hørende
arbeidskollegaer, elever fra Bjørkåsen skole.
Min døve sønn på 16 år var med. Han sier han fikk med seg ca halvparten av det som ble sagt.
Men det var egentlig bra, synes jeg. Selv mener jeg at jeg fikk med meg 95% av alt. De 5% kan
både skyldes at jeg ikke konsentrerte meg godt nok, eller jeg satt i andre tanker akkurat da.
Det er vel ikke så rart. Når man opplever noe fra scenen, kobler man til noe man selv har
opplevd, og da vandrer tankene av og til andre steder.
Jo, det var spill av ypperste klasse. Grunn:
Jeg hadde aldri hørt om Antigone før, og heller ikke om den mannen som har skrevet den dramatiske
historien for over 2.000 år siden. Gresk tragedie.
Programheftet kjøpte jeg da jeg kom til teateret. Smug-leste i en fart, men fikk ikke med meg noe
særlig av helheten. (Programheftet ble mer interessant å lese etter å ha sett stykket!)
Siden jeg ikke kjente historien, vet jeg ikke om den ble rett tolket av Det Norske Tegnskråkteater.
Men det jeg så var en opplevelse, og innlevelse av selve historien og bakgrunnen.
Når jeg gikk inn for å lese historien etterpå, ble det klarere! Med teaterframførelsen i erindring,
går det mye kjappere å forstå historien når den blir gjenfortalt i tekst eller på tegnspråk.
Igjen, tusen takk for at vi har Det Norske Tegnspråkteateret!
Terningskast: 6 !
Rune
PS. Jeg må innrømme at jeg stusset litt over at den gamle blinde mannen fikk kongens utsagn
oversatt via hånden ved hjelp av en liten jente. Den gamle mannen var vel ikke døvblind, og det
står det vel ikke i historiebeskrivelsen? Mulig tegnspråkteateret har gjort det om til "våre
forhold"?
A N T I G O N E
Det Norske Tegnspråkteater viste "Antigone" på Danseteateret i Bergen fredag 16. november
kl. 19.30.
Bra frammøte. 4-5 av de bakerste radene var tomme, ellers godt besatt.
De som møtte fram: Døve, døvetolker, døveskole-ansatte, familie og venner av døve, hørende arbeidskollegaer, elever fra Bjørkåsen skole. Min døve sønn på 16 år var med. Han sier han fikk med seg ca halvparten av det som ble sagt. Men det var egentlig bra, synes jeg. Selv mener jeg at jeg fikk med meg 95% av alt. De 5% kan både skyldes at jeg ikke konsentrerte meg godt nok, eller jeg satt i andre tanker akkurat da. Det er vel ikke så rart. Når man opplever noe fra scenen, kobler man til noe man selv har opplevd, og da vandrer tankene av og til andre steder.
Jo, det var spill av ypperste klasse. Grunn:
Jeg hadde aldri hørt om Antigone før, og heller ikke om den mannen som har skrevet den dramatiske historien for over 2.000 år siden. Gresk tragedie.
Programheftet kjøpte jeg da jeg kom til teateret. Smug-leste i en fart, men fikk ikke med meg noe særlig av helheten. (Programheftet ble mer interessant å lese etter å ha sett stykket!)
Siden jeg ikke kjente historien, vet jeg ikke om den ble rett tolket av Det Norske Tegnskråkteater. Men det jeg så var en opplevelse, og innlevelse av selve historien og bakgrunnen. Når jeg gikk inn for å lese historien etterpå, ble det klarere! Med teaterframførelsen i erindring, går det mye kjappere å forstå historien når den blir gjenfortalt i tekst eller på tegnspråk.
Igjen, tusen takk for at vi har Det Norske Tegnspråkteateret!
Terningskast: 6 !
Rune