Dette må ikke tolkes bokstavelig, for det er vel
egentlig ikke så mange av oss som har "røntgenøyner".
Vi må heller ta utgangspunkt i barn som skal skjule
ansiktet sitt bak sprikende fingrer. De tror de
gjemmer seg, men samtidig er de nysgjerrige på hva som
skjer. Derfor spriker de med fingrene og får med seg
det meste.
Til vanlig bruker vi dette uttrykket når vi
ser noe som vi ikke ønsker å se. Som foreldre og
lærere kan vi f.eks. ikke ta fatt i alle småfeil. Vi
må velge ut det viktigste og rette på det.