Konsekvenser etter samtale via 149

Juli 1998: Damestemme

Sommeren 1998 samlet jeg informasjoner og fotografier av marinemalerier, malt av min oldefar, Isak Refsnæs (1852-1928). (På grunnlag av oppdagelsene, ble det utarbeidet et 80 siders hefte.) - Jeg satte inn annonse blant annet i Bergens Tidende. Mange ringte og fortalte at de var i besittelse av Refsnæs-maleri. En av dem var en eldre dame, som hadde hele 3 Refsnæs-malerier. Vi avtalte at jeg skulle stikke innom henne og fotografere, studere, og måle størrelse på disse maleriene. Da jeg kom, åpnet hun og så meg, og så smelte hun døren igjen. Jeg forsto ikke hvorfor. Straks kom det en lapp ut av dørsprekken, der det sto: "Jeg trodde du var en dame". Jaha, det var 149-formidleren som var en dame, og den gamle damen trodde nok det var jeg som snakket selv, og at det var damestemme hun hørte. Kanskje hun trodde jeg het Runa (kvinnenavn) og ikke Rune. Jeg skrev og forklarte saken på samme lapp. Men det var ikke til noe hjelp, så jeg dro hjem uten å ha sett disse maleriene. (Det er mulig den gamle damen har vært gjennom mindre hyggelige opplevelser i området, for strøket der hun bor er kjent som "horestrøk".)

Tilbake