Morsomme erfaringer i forbindelse med tolking

Juli 1998: "Det har gått så bra så"

Sommeren 1998 samlet jeg informasjoner og fotografier av marinemalerier, malt av min oldefar, Isak Refsnæs (1852-1928). (På grunnlag av oppdagelsene, ble det utarbeidet et 80 siders hefte.) - Jeg satte inn annonse blant annet i Bergens Tidende. En mann ringte og fortalte at hans far hadde laget mange marinemalerier, som nesten kan forveksles med min oldefars. Han ba meg komme for å snakke om en - etter hans mening - forfalskning av en av hans fars maleri, som var signert med min oldefars signatur. Rolf Piene Halvorsen var med som min tolk. Vi var hos mannen i en time, pratet, drakk kaffe og kaker. Det var et interessant møte (den mannen ble senere avbildet i Bergens Tidende i forbindelse med massiv kunstforfalskning i Bergen, etter at journalisten leste om denne mulige forfalskningen i Refsnæs-heftet mitt). Da vi var i ferd med å gå, sa han at vi måtte treffes igjen og diskutere mer. Jeg sa at det ville jeg naturligvis, og jeg sa samtidig at det er viktig at vi avtaler i god tid på forhånd, slik at jeg kan få bestilt døvetolk. - Å nei, det er ikke nødvendig, for det har gått så bra så(!). (Og han glemte helt at Rolf Piene Halvorsen virkelig var min stemme, og at Rolf hele tiden fortalte meg hva den mannen sa. At Rolf er en mann med mannsstemme, gjorde vel sitt at mannen vi besøkte ikke merket at samtalen var tolket.)

Rune


Mars 1999: "Jeg visste ikke at du lekte med min bror!"

Under et minnesamvær etter min onkels bortgang, fortalte jeg familien om mine opplevelser med den avdøde onkelen. Jeg fortalte hvor kjekt det var å leke med ham da jeg var liten, osv. Alt jeg sa ble stemmetolket. Da jeg var ferdig, satte jeg meg ned, og så så den avdødes bror på den kvinnelige døvetolken og sa: "Jeg visste ikke at du lekte med min bror!"

Rune


Tilbake