Velg bakgrunnsfarge:
Tegn og Tale nr. 2, 1949:
En dag på Alm
Det er lørdag morgen.
Klokken er halv åtte, og rundt på soverommene smeller det i dører som går opp. Fra nu og til kl. 8 er det et renn i ganger og trapper uten like.
Rommene blir ettersett før elevene går ned.
Frokosten er kl. 8,15, og skolen begynner kl. 9. Skoletiden er fra 9 til 1,35. I den teoretiske opplæringen er hovedvekten lagt på norsk og regning, men samfunnslære og historie er også av de viktigste fag.
Undervisningen foregår helt uten tegnspråk.
Fra halv 2 til litt før 2 er vi ute og trekker frisk luft før vi spiser middag. Etter middag stormer alle elevene ut i biblioteket for å få tak i aviser, som blir lest grundig av elevene her oppe. Det første jeg slår opp på i avisen er sportssiden, dernest kommer det som skjer ute i den vide verden.
Politikk diskuterer jeg så ofte jeg kan med Hans Nygård. Han er den eneste foruten meg som interesserer seg for politikk.
Vi er ikke bestandig av samme mening, men det er jo bare riktig.
Fra halv 4 og utover leser vi lekser, men om lørdagen har vi fri.
Denne lørdagen var det bestemt at pastor Hammer skulle komme hit til Alm. 3 av guttene gikk ned til holdeplassen for å følge ham opp. Pastor Hammer hadde med seg en del småfilmer som han skulle vise fram. Tenk at vi virkelig skulle få se film her oppe på Alm! Det var litt av en overraskelse! Forestillingen begynte kl. halv 9 i dagligstuen. Veggen over peisen gjorde tjeneste som lerret, noe jeg syntes var merkelig. Jeg trodde veggen ville bli brent når strålene traff den, eller i det minste brunsvidd!
Først ble det vist en film om arbeidet blant de vanføre. Det vistes noen av de storstilte tiltak som er satt i verk for å hjelpe de vanføre. Deretter så vi en ung dame fra Tønsberg, som hadde mistet begge armene sine. Sp måtte hun lære opp benene sine. Og det var helt fabelaktige ting hun viste av sine ferdigheter. Men hva måtte ikke dette ha kostet av øvelse om og om igjen? Først nå gikk det til fulle opp for en hva det vil si å ha armer og hender som en ellers ikke legger stort merke til.
Som avslutning ble det vist en helt fabelaktig, lattervekkende film, en barnekomedie. Aldri har jeg noen gang sett en slik film. Ja, den var morsom at jeg faktisk glemte å le!
Dermed var vi ferdig. Vi takket for forestillingen og gikk opp og la oss. Men hvordan jeg enn vendte og snudde meg, var det ikke mulig å få sove. Jeg hadde fått så mye å tenke på etter det jeg hadde sett.
Leif Åsen.
En dag på Alm
Undervisningen foregår helt uten tegnspråk.
Fra halv 2 til litt før 2 er vi ute og trekker frisk luft før vi spiser middag. Etter middag stormer alle elevene ut i biblioteket for å få tak i aviser, som blir lest grundig av elevene her oppe. Det første jeg slår opp på i avisen er sportssiden, dernest kommer det som skjer ute i den vide verden.
Politikk diskuterer jeg så ofte jeg kan med Hans Nygård. Han er den eneste foruten meg som interesserer seg for politikk.
Fra halv 4 og utover leser vi lekser, men om lørdagen har vi fri.
Denne lørdagen var det bestemt at pastor Hammer skulle komme hit til Alm. 3 av guttene gikk ned til holdeplassen for å følge ham opp. Pastor Hammer hadde med seg en del småfilmer som han skulle vise fram. Tenk at vi virkelig skulle få se film her oppe på Alm! Det var litt av en overraskelse! Forestillingen begynte kl. halv 9 i dagligstuen. Veggen over peisen gjorde tjeneste som lerret, noe jeg syntes var merkelig. Jeg trodde veggen ville bli brent når strålene traff den, eller i det minste brunsvidd!
Først ble det vist en film om arbeidet blant de vanføre. Det vistes noen av de storstilte tiltak som er satt i verk for å hjelpe de vanføre. Deretter så vi en ung dame fra Tønsberg, som hadde mistet begge armene sine. Sp måtte hun lære opp benene sine. Og det var helt fabelaktige ting hun viste av sine ferdigheter. Men hva måtte ikke dette ha kostet av øvelse om og om igjen? Først nå gikk det til fulle opp for en hva det vil si å ha armer og hender som en ellers ikke legger stort merke til.
Som avslutning ble det vist en helt fabelaktig, lattervekkende film, en barnekomedie. Aldri har jeg noen gang sett en slik film. Ja, den var morsom at jeg faktisk glemte å le!
Dermed var vi ferdig. Vi takket for forestillingen og gikk opp og la oss. Men hvordan jeg enn vendte og snudde meg, var det ikke mulig å få sove. Jeg hadde fått så mye å tenke på etter det jeg hadde sett.
Leif Åsen.
Det er lørdag morgen.
Klokken er halv åtte, og rundt på soverommene smeller det i dører som går opp. Fra nu og til kl. 8 er det et renn i ganger og trapper uten like.
Rommene blir ettersett før elevene går ned.
Frokosten er kl. 8,15, og skolen begynner kl. 9. Skoletiden er fra 9 til 1,35. I den teoretiske opplæringen er hovedvekten lagt på norsk og regning, men samfunnslære og historie er også av de viktigste fag.
Vi er ikke bestandig av samme mening, men det er jo bare riktig.