Velg bakgrunnsfarge:
Tegn og Tale nr. 2, 1948:
Et framskritt
Den videregående skole for døve i teoretiske fag er blitt en realitet. Endelig skal vi få anledning til å se en av våre drømmer gå i oppfyllelse! Vi har ventet lenge på dette øyeblikket og det er med store forventninger vi møteser åpningen av Alm skole for videregående utdannelse av unge døve og tunghørte.
Nå skal vi ikke stille for store krav til skolen i det første år, da alt som er nytt og uprøvet må søke seg fram. Så også med Alm skole. Men opprettelsen av denne skole er et framskritt i den riktige retning, et meget stort framskritt som åpner muligheter for de unge døve og tunghørte som de ikke tidligere har hatt, og den gir de unge døve og tunghørte der har gode evner anledning til å utnytte dem.
Den skoleplan som nå er sendt ut, er utarbeidet med omtanke, og bygger på en videreutdannelse av de kunnskaper de har tilegnet seg i barneskolen. Foreløpig skal skolen være ettårig, men det er meningen at den senere, når man har høstet en del erfaring også skal undervise i fag som benyttes ved de høyere skoler.
Det er et imponerende løft Utdannelsesfondet her har tatt for å hjelpe de unge døve og tunghørte til bedre utdannelsesmuligheter. At det er et lenge følt savn som nå er avhjulpet, det vet vi som selv er døve, og det gleder oss at forståelsesfulle mennesker nå har tatt saken opp og gjennomført den.
Denne skolen burde jo egentlig ha vært et statstiltak, men det ser ut som om myndighetene ikke er merksamme på hvor meningsløs dårlig utdannelse de døve får. Eller kanskje de ikke vil være merksamme på det?
At det ble private som tok opp saken med videregående skole for unge døve og tunghørte og som også løste den, tjener disse desto mere til ære. Og man kan være sikker på, at man har de døve med seg i full erkjennelse av det store arbeid de har nedlagt ved opprettelsen av Alm skole.
En sak som denne, hvor så mange har ytret sin innsats og gjort sitt til å nå et så strålende resultat, vil det kanskje ikke være riktig å nevne navn. Men jeg tror ikke jeg går noens ære for nær eller at noen tar meg ille opp når jeg allikevel trekker fram et, nemlig initiativtageren og sjelen i det hele fru Inga Braae-Johannesen. Det er beundringsverdig å se med hvilken energi hun har gått opp i sitt arbeid for å løse denne skolesaken på en så hurtig måte som mulig. Hun forsto at hurtig hjelp var dobbelt hjelp! På en glimrende måte organiserte hun utdannelsesfondet, stiftet underavdelinger over hele landet, satte i gang en storstilet reklame for saken og satte alle dets medarbeidere og hjelpeforeninger i sving.
Det var ikke noen lett oppgave hun hadde tatt på seg og det har nok vært mange vansker å kjempe med. Hun har nok også møtt mistro og jeg skal villig innrømme at vi stillet oss noe skeptisk i begynnelsen. Men rett skal være rett! Fru Inge Braae-Johannesen skal i dag ha honnør for det verk hun har utført. Vi tar hatten av for Inge Braae-Johannesen og gleder oss med henne over at oppgaven er brakt vel i havn.
Red. (Finn Johansen.)
Et framskritt
Nå skal vi ikke stille for store krav til skolen i det første år, da alt som er nytt og uprøvet må søke seg fram. Så også med Alm skole. Men opprettelsen av denne skole er et framskritt i den riktige retning, et meget stort framskritt som åpner muligheter for de unge døve og tunghørte som de ikke tidligere har hatt, og den gir de unge døve og tunghørte der har gode evner anledning til å utnytte dem.
Den skoleplan som nå er sendt ut, er utarbeidet med omtanke, og bygger på en videreutdannelse av de kunnskaper de har tilegnet seg i barneskolen. Foreløpig skal skolen være ettårig, men det er meningen at den senere, når man har høstet en del erfaring også skal undervise i fag som benyttes ved de høyere skoler.
Det er et imponerende løft Utdannelsesfondet her har tatt for å hjelpe de unge døve og tunghørte til bedre utdannelsesmuligheter. At det er et lenge følt savn som nå er avhjulpet, det vet vi som selv er døve, og det gleder oss at forståelsesfulle mennesker nå har tatt saken opp og gjennomført den.
Denne skolen burde jo egentlig ha vært et statstiltak, men det ser ut som om myndighetene ikke er merksamme på hvor meningsløs dårlig utdannelse de døve får. Eller kanskje de ikke vil være merksamme på det?
At det ble private som tok opp saken med videregående skole for unge døve og tunghørte og som også løste den, tjener disse desto mere til ære. Og man kan være sikker på, at man har de døve med seg i full erkjennelse av det store arbeid de har nedlagt ved opprettelsen av Alm skole.
En sak som denne, hvor så mange har ytret sin innsats og gjort sitt til å nå et så strålende resultat, vil det kanskje ikke være riktig å nevne navn. Men jeg tror ikke jeg går noens ære for nær eller at noen tar meg ille opp når jeg allikevel trekker fram et, nemlig initiativtageren og sjelen i det hele fru Inga Braae-Johannesen. Det er beundringsverdig å se med hvilken energi hun har gått opp i sitt arbeid for å løse denne skolesaken på en så hurtig måte som mulig. Hun forsto at hurtig hjelp var dobbelt hjelp! På en glimrende måte organiserte hun utdannelsesfondet, stiftet underavdelinger over hele landet, satte i gang en storstilet reklame for saken og satte alle dets medarbeidere og hjelpeforeninger i sving.
Det var ikke noen lett oppgave hun hadde tatt på seg og det har nok vært mange vansker å kjempe med. Hun har nok også møtt mistro og jeg skal villig innrømme at vi stillet oss noe skeptisk i begynnelsen. Men rett skal være rett! Fru Inge Braae-Johannesen skal i dag ha honnør for det verk hun har utført. Vi tar hatten av for Inge Braae-Johannesen og gleder oss med henne over at oppgaven er brakt vel i havn.
Red. (Finn Johansen.)
Den videregående skole for døve i teoretiske fag er blitt en realitet. Endelig skal vi få anledning til å se en av våre drømmer gå i oppfyllelse! Vi har ventet lenge på dette øyeblikket og det er med store forventninger vi møteser åpningen av Alm skole for videregående utdannelse av unge døve og tunghørte.