Bestyrer Langåker ved Skådalen off. skole for døve er nettopp kommet hjem etter et års studieopphold i Amerika. Under kongressen vil han gi oss del i sine inntrykk og erfaringer derfra. I den anledning har iv oppsøkt ham og bedt om en orientering.
- Hva var hensikten med Deres reise?
- Det var tre ting jeg hadde interesse av: forskolespørsmålet, lærerutdannelse og bruk av tekniske hjelpemidler i forskole og døveskole.
Forskolespørsmålet var meget aktuelt ved alle skolene jeg besøkte. De private skolene har ofte barnehage. Også noen av statsskolene prøver å ta inn barn under 6 år hvis der er plass. Men forskolesystemet er ikke så langt utbygget som vi tror og som de ønsker der borte. Alle jeg kom i kontakt med av uttaleberettigete var enige om betydningen av at barna tidlig kommer under kyndig behandlng. Det er meget vanskelig å få en objektiv bedømmelse. Men det ser ut til at der ved skoletidens slutt er en betydelig forskjell på dem som har gått i forskole og de andre.
Jeg besøkte flere forskoler, bl. a. John Tracy Clinic, og så virkelig gode resultater. Det er også av overmåte stor betydning å gi foreldrene veiledning i behandling av små døve barn i hjemmene. Ved forskjellige skoler var der sommerkurs for foreldre. Det som imponerte mest ved John Tracy Clinic, var foreldreundervisningen. Der var få foredrag, men foreldrene ble stimulert ved samtale og spørsmål. Den sikreste autoritet, dr. Lane ved Central Institute for the Deaf, mener barnet bør begynne i barnehage eller forskole ved fylte 3 år eller senere. Jeg har inntrykk av at man var svært elastiske, ikke slavebundet av teorier. Man var klar over at man enda var i forsøksstadiet.
Ved Skådalen er der ett-årige kurser for døvelærere, og da det har vært arbeidet med å fornye planene for denne undervisningen, var jeg særlig interessert i den amerikanske undervisningsformen. Det er viktig med god spesialutdannelse bygget på god pedagogisk orientering på forhånd. Metodene kan være ulike, men resultatet blir som regel så at hvis læreren er god, blir resultatene gode. Betydningen av personene kan ikke overvurderes. Døvelærerutdannelsen i Amerika bygges på forskjellige grunnlag. Våre lærere med lærerskole har kanskje bedre bakgrunn, underlag, enn mange av de college-utdannete. Men det må sies at spesialutdannelsen var godt gjennomarbeidet og planlagt. Emnene ved lærerkursene er stort sett de samme som hos oss.
- Hvordan stiller amerikanerne seg til bruk av tegn?
- Det er forskjellig ved de forskjellige skolene. Noen er rene taleskoler. En stor skole med ca 400 elever hadde avdelinger for ren talemetode, en avdeling som bygget på elevenes hørselsrester og hørselstrening, og en avdeling der man bruker tegn og håndalfabet. Kunnskapsmessig lå den siste kanskje like høyt, men i samvær med de hørende var elevene der svært hemmet. Tegnsystemet var forsøkt bygget på engelsk setningsbygning. Hadde man ikke tegn for et ord, brukte man alfabetet.
Elevene ved skolene var flinke, våkne og interesserte. Skolegangen er minst 10-12 år, med adgang til å fortsette enda lengere. Men det er neppe stor prosent som går videre. I Washington er der et college - høyskole - for døve, det eneste i verden. Studentene får her en akademisk utdannelse som svarer til den andre studenter får, og de har dermed de samme mulighetene i forskjellige yrker.
Fra tid til annen kommer det meldinger om vidunderapparater som skal eliminere, fjerne døvheten, og det er som regel Amerika man da viser til. Det er riktig at amerikanerne står langt framme i bruk av tekniske hjelpemidler i skolen, og det blir understreket av alle ansvarlige autoriteter på området at de tekniske hjelpemidler har sin store betydning, men vel å merke i en dyktig lærers hånd. En stor del av skolene er godt utstyrt, men slett ikke alle. Man er fullt oppmerksom på apparatenes begrensning.
Herr Langåker mener vi har mye å lære. Men det rent pedagogiske grunnlaget er like bra her som der borte. Når vi tar hensyn til den korte tiden vi har til rådighet i døveskolen hos oss, må vi si at resultatene er gode. Vi trenger også fortsettelsesskole. Vårt skolesystem er godt oppbygget. Planen er god, og fagkretsen riktig.
- Hvordan er det med kristendomsundervisningen der borte?
- Som kjent har Amerika ikke statskirke. På skolene er der barn fra forskjellige kirkesamfunn. Og da det er et rimelig krav at barna blir oppdradd i foreldrenes tro og bekjennelse, må dette skje utenfor skolens tabell. Men det er godt ordnet med søndagsskoler og gruppeundervisning, på frivillig basis. De amerikanske døve er interessert i sine kirker og kirkesamfunn, og de omfatter dem med betydelig kjærlighet.
Vi får høre mer om disse meget interessante ting under kongressen.