Velg bakgrunnsfarge:
Fra Tegn og Tale nr. 4 / 1947:

Døves Gallup
Gallup er nåtidens nyeste metode til å måle folkemeningen om dagsaktuelle problemer, og den har fått stadig større betydning i samfunnet p.g.a. dens pålitelighet ved de oppnådde resultater. Blant oss døve vil denne metode være til stor nytte, for vi sier så lite at det må en undersøkelse til for å finne ut hva vi mener om våre dagers problemer, heter det i innledningen til to-siders resultater av Gallup-undersøkelsen foretatt av Tegn og Tale.

Døve lesere hadde fått 19 forskjellige spørsmål, men her konsentrerer vi om ett spørsmål:
- Hvorfor foretrekker De tegnspråk framfor fingerspråk som er langt mer fullkommen?

Enstemmig uttalelse for tegnspråk som de mente var lettest, hurtigst, behageligere og dessuten var mange av dem helt vant til det. Her ligger det et verdifullt studium for skolefolk, for tegnspråket er ikke tatt med som et fag på døveskolen. Tvert imot har tegnspråket alltid vært motarbeidet av skolen til fordel for taleundervisning, men likevel er tegnspråket selvlært og er døves eget språk. Nesten ingen døve greier å tale med stemme uten tegn til en annen døv, for det føles svært unaturlig. Men talebruk er absolutt nødvendig i omgang med hørende, og dette vet døve som mangen gang prøver å tale så godt som mulig.

Resultatet av undersøkelsen er skrevet av Wilhelm Schrøder.