Døves Tidsskrift 9/2002 (10. mai)

Kirkens SOS - et krisetilbud også for døve!

Kirkens SOS består av 13 selvstendige sentre som er sammensluttet under paraplyorgansisajonen Kirkens SOS. Kirkens SOS gir mennesker i krise anledning til en umiddelbar samtale over telefon. Kirkens SOS har åpent hele døgnet, alle dager i året. Kirkens SOS i Bergen har også teksttelefon, og betjener døve på vegne av alle SOS-sentrene i Norge. Kirkens SOS besvarer alle henvendelser, og de som ringer behøver ikke være kristne eller diskutere trosspørsmål. Alle som har problemer er hjertelig velkomne til å ta kontakt. Døves tidsskrift har besøkt Kirkens SOS i Bergen for å få vite mer om hva Kirkens SOS kan tilby døve med personlige problemer i hverdagen. Vi får møte daglig leder Greta Gramstad, som i Bergen "ER" Kirkens SOS i egen person. Det er ikke så vanlig at en enkeltperson blir til de grader identifisert med en virksomhet, men slik er det i dette tilfellet. Greta Gramstad er en skikkelig energibunt med tid til mye, men Kirkens SOS ligger henne nærmest på hjertet. - Hvorfor blir du identifisert med Kirkens SOS på denne måten? - Det er vel helst fordi jeg står på for virksomheten, jeg synes dette er en sak å arbeide for! Jeg har også arbeidet i 17 år med dette, så...
- Dere er de eneste i Norge som har teksttelefon. Hvordan dukket dette arbeidsområdet opp? - For cirka åtte år siden kom døveprest Gudrun Boge Karlsen til oss en dag og da hadde hun med seg den gamle svarte teksttelefonen, den første som kom her i landet, og banket den i bordet og sa at her har dere et forsømt arbeidsområde. Senere kjøpte vi en Diatext 2 som vi nå bruker. Siden det er så mange frivillige som jobber med samtaler, er det vanskelig å lære opp alle på denne. Det er ikke selve samtalen, men oppkoblingen som er problemet. Derfor går vi snart til anskaffelse av en PC med et program for teksttelefon. - Hva kan dere tilby døve som ringer dere for å få hjelp? - Kirkens SOS tilbyr enkeltsamtaler og vil alltid rette oppmerksomheten mot hvordan innringer har det akkurat nå. Alle samtaler er på innringers premisser. Kirkens SOS har ingen løsninger eller svar til den som ringer, men tror at et godt møte på telefon eller e-post kan lette på smerten og formidle håp. Å sette ord på egne følelser og tanker er selvhjelp til å komme videre i egen prosess. Alle som ringer til Kirkens SOS har rett til anonymitet. Medarbeiderne har taushetsplikt. Det føres ingen journaler, men en statistikk fanger opp samtalens varighet, hovedtema i samtalen, kjønn og alder til innringer, dersom dette naturlig kommer fram i samtalen. - Hvor ofte får dere teksttelefonsamtaler? - Teksttelefonsamtaler blir ikke registrert separat. Men ut fra erfaringene så er det mellom 25 - 50 samtaler årlig. Det høres ikke så mye ut, men det kan skyldes vi er for lite kjent, det kan også være at man er usikker på om man blir forstått. Men vi har faktisk ikke registrert noen større problemer med språket. Vi er de eneste innen Kirkens SOS som har teksttelefon, og det virker ikke som det er behov for flere foreløpig. - Hvor mange ringer Kirkens SOS årlig? - Det var 130 000 henvendelser til alle Kirkens SOS-sentrene i Norge i 2001, en økning på 18 % fra 2000. - Hva opptar dem som ringer inn, og hva snakker man gjerne om? - De tema som snakkes oftest om på telefonen er psykisk smerte og ensomhet. Mange innringere ber om forbønn. Relasjonsproblemer, fysiske problemer, rus, eksistensielle spørsmål og ansvar for andre er andre tema som ofte er framme i samtalene. Fokus i SOS-samtalen vil alltid være på hvordan innringer har det nå. Det innebærer at vi oftest ikke vet hva som ligger til grunn for at innringer har det vanskelig. Vår statistikk vil derfor kunne si noe om hvordan folk har det, men den kan ikke speile årsakene til hvorfor det er slik. Antall selvmord i Norge er lave sammenlignet med andre land. Tallene er imidlertid stigende og økningen er i særlig grad hos unge - også jentene. Blant dem har det tidligere vært svært lave selvmordstall, men nå er det en økning. Kirkens SOS fanger opp noe av den smerten som gjenspeiler seg i forskningsrapporter og selvmordsstatistikk. Disse forteller at en svært høy prosent av oss til enhver tid sliter med psykisk smerte. Kirkens SOS har mottatt samtaler fra personer som forteller om selvmordstanker. Vi får også tilbakemeldinger fra mennesker som forteller at samtalen med Kirkens SOS var det som akkurat da hjalp dem til å makte å velge livet framfor døden - selv om de i selve telefonsamtalen ikke fortalte at de var i selvmordsfare. - Er det noen spesielle mennesker som ringer, eller? - 57 % av henvendelsene er fra kvinner, 43 % fra menn. I høytidene er det flest menn som ringer.I 50 % av henvendelsene kjenner vi ikke innringers alder. Av dem som oppgir sin alder er 42 % mellom 40 og 60 år. Ca 550 var under 20 år. Tallene på unge som ringer har steget betydelig de siste årene. De unge har gjerne svært sterke og vonde livsfortellinger, og mange sliter med rusproblemer. Det kan se ut som at tilgang på mobiltelefon gjør det lettere for unge å bruke tjenesten. Flere forteller at lege, psykolog etc. har orientert dem om Kirkens SOS. Det ser ut til at Kirkens SOS blir brukt av helsevesenet som en mulighet til akutt samtalehjelp. Det er gledelig å se at informasjonsarbeidet vårt i retning helse-Norge har nådd fram. Samtidig registrerer vi at de unge utgjør en økende brukergruppe og det er en utfordring å sørge for løpende informasjon om tjenesten til tenåringer. Høsten 2001 ble det sendt ut "HJELP" kort (SOS-visittkort i bankkortformat) til alle videregående skoler i Hordaland og Sogn og Fjordane. I 2002 vil alle skolene bli kontaktet for å diskutere videre oppfølging og samarbeid. Et flertall av innringerne bodde alene. Det blir stadig flere en persons- husholdninger i Norge. Nedbyggingen av institusjoner har også ført til at mange som før ville bodd på institusjon eller i bofellsskap nå bor alene. En del innringere forteller om angst og ensomhet og problemer med å etablere et sosialt nettverk. - Tilbake til tilbudet dere har for døve. Jeg har inntrykk av at ikke alle vet så mye om deres tilbud? - Kirkens SOS i Bjørgvin har landsdekkende ansvar for teksttelefontilbudet. På grunn av feil fra Telenor har ikke teksttelefonnummeret vært oppgitt i alle telefonkataloger, heller ikke telefonkatalogen på internett. Plakater og visittkort er imidlertid blitt distribuert til døvemiljøene i Norge. Av tekniske grunner vet vi ikke det eksakte tall for henvendelser fra døve. Det er 4-5000 registrerte døve i Norge. Siden døvemiljøene er så små og oversiktlige er det viktig å formidle at Kirkens SOS er et tilbud der ingen får vite hva der snakkes om eller hvem som ringer. Noen gir uttrykk for at det er viktig for dem at SOS-medarbeideren ikke selv tilhører døvemiljøet og dermed ikke kan kjenne dem igjen. Det vil bli ny infokampanje rettet mot døve i 2002. Det er da målsettingen at alle døve skal få tilsendt informasjon om Kirkens SOS. - Jeg vet dere har eposttjeneste også? - Ja, fra 1. februar har vi besvart SOS-e-post. Vi har vært ett av 4 "SOS e-post-sentre". De fleste frivillige medarbeiderne har nå Kirkens SOS e-postkurs og besvarer brevene på kveldsvakt eller på rolige vakter ellers. E-posten betraktes som en mulighet til å være tilgjengelig for mennesker som ikke kan tenke seg å ringe. Erfaringene hittil viser at det særlig er unge mennesker som benytter seg av tjenesten, litt flere jenter en gutter. Mange gir uttrykk for at de ikke orker å ringe, de trenger den avstanden de får gjennom det skrevne ord. Vi opplever at tjenesten blir brukt seriøst og at innskriverne er mennesker som lever i svært vanskelige situasjoner. Hittil har vi hatt god kapasitet til å besvare e-posten. All e-post skal besvares innen 24 timer. Dette tilbudet kan også passe bra for døve. - Hva er den egentlige målsettingen til Kirkens SOS? - Det fremste målet for Kirkens SOS er å formidle håp til den som ringer. Den viktigste egenskap en frivillig har er vilje til å være til stede. Håp formidles gjennom gode møter mellom mennesker, i en atmosfære av vennlighet og tillit. Raushet, åpenhet og kjennskap til menneskets ulike livsvilkår er en nødvendighet. Den viktigste ferdigheten er evnen til å lytte og mot til IKKE å finne løsninger eller "gode råd". Innringer sitter til enhver tid med mye større kompetanse og kunnskap om sine problemer enn den frivillige medarbeideren som er på vakt. Kirkens SOS definerer "helse" som menneskets evne til å takle egne livskriser. Målet er at ethvert menneske i Norge skal vite at det er mulig å ringe Kirkens SOS når livet blir vanskelig. Dette er en omfattende og vedvarende utfordring. I 2001 har vi i særlig grad arbeidet med synliggjøring overfor ungdom, som statistisk sett er en selvmordsutsatt gruppe.

Erling Jacobsen