20.04.2001:
Glimrende forestilling!
I rollene:
Jeppe: Kjell E. Edvardsen
Nille/tjener: Kristin Fuglås Våge
Baron/dommer/hovmester: Brynjulf Dammen
Lakei/doktor/advokat/tjener og Magnus: Ronny P. Jacobsen
Lakei/doktor/advokat/tjener: Beata Slowikowska
Skomaker Jakob/tjener: Kjetil Rønning
Kona til futen: Agata Wisny
Futen Peter Schmidt
Bøddel: Ole Kr. Kolstadbråten
Dato: Frammøte: Sted
20.04 kl. 19 120 Bergen: Danseteatret, Sigurdsgt.
21.04 kl. 19 15 Bergen: Danseteatret, Sigurdsgt.
22.04 kl. 19 50 Haugesund, Haugesund teater og konserthus
23.04 kl. 19.30 50 Stavanger/Sandnes: Sandnes Kulturhus.
25.04 kl. 19 60 Kristiansand: Agder Teater
27.04 kl. 19 56 Nøtterøy Kulturhus
28.04 kl. 18 175 Oslo: Det Norske Teatret
29.04 kl. 18 175 Oslo: Det Norske Teatret
30.04 kl. 19 49 Raufoss Kulturhus
02.05 kl. 19 72 Ålesund: Parken Kulturhus
03.05 kl. 19
Glimrende forestilling!
Det Norske Tegnspråkteater hadde premiere fredag 20. april 2001 med "Jeppe på berget" i forfatter Ludvig Holbergs fødested, Bergen. Forestillingen fant sted på Danseteateret (tidligere Turnhallen) fra kl. 19.00 til ca 21.30, inkl. 20 minutters pause. Ifø Det Norske Tegnspråkteater var det ca 120 personer som fulgte med under premieren den fredagskvelden. Når man tenker på at Bergen Døveforening har ca 230 medlemmer, så kan man vel si at et frammøte på ca 50% var veldig bra? Men, det var også andre til stede, døvelærere, skolebarn og -ungdommer, foreldre o.a. (Dagen etter var det bare 15 tilskuere samme sted.)
Forhåndsomtale
Stykket var forhåndsomtalt i Bergens Tidende (BT) og Bergensavisen (BA) samme dag. Prosjektleder og teatersjef Mira Zuckermann uttalte til BT:
- Teater er den visuelle kunstformen som vi døve har mest glede av. Vi kan ikke høre opera eller konserter, vi kan ikke glede oss over vanlig teater fordi det krever simultantolking som flytter fokus fra spillet på scenen. Men med et teater hvor skuespillerne er døve og kommuniserer så direkte til et blandet publikum av hørende og ikke-hørende, får vi en kulturopplevelse som er viktig og nødvendig.
Vi som var der, opplevde et kunststykke av et teater. Vi har gjennom flere år - mest i forbindelse med den årlige kulturmønstringen, Døves kulturdager - sett god. Vi har latt oss beundre av Oslo Døveteaters framføring av "Romeo og Julie", "Den spanske flue", "Peer Gynt", "Cyranno de Bergerac", "Mirandolinas vertshus" m.m., og av noen døveforeningenes gode amatørteater, som "Gutten med bønnestengelen", "Mordgåten" m.m. fra Haugaland Døveforening, for ikke å forglemme den latterfremkallende forestillingen "Vi betaler ikke!" ved Trondheim Døveforening.
Tegnspråkteater kommet for å bli?
Jeg er ingen teaterkritiker, og har nok ikke sans for de teatermessige detaljer, om de døve proffene gjorde en formidabel jobb eller ei, sett fra yrkesskuespillernes side, eller fra teaterkritikernes side. Men jeg synes det er på sin plass å berømme Det Norske Tegnspråkteateret, og det som de har fått til de tre årene prosjektet har vart. Det har vist gode og høykvalifiserende teaterforestillinger, med blant annet "Hjelp, vi får gjester!", "Karius og Baktus" og "Gjengangere". Man kan si at dette er teater som den tegnspråkavhengige befolkningen håper vil bli permanent.
Herlig helhetsopplevelse
Med "høykvalifiserende teaterforestilling" mener jeg at aktørene og medhjelperne har lagt opp til en teaterframførelse som dekker den totale, selvstendige, visualiseringsform som også - eller spesielt? - faller rett inn hos den del av publikum som utelukkende iakttar inntrykk og opplevelser via øynene. Tegnspråkteateret hadde det meste: Kostymer som kanskje gjenspeiler den tiden Holberg levde, enkle kulisser i form av stor "lysbildeframvisning" i bakgrunnen, enkle inventar, godt sminkearbeid, og ikke minst er hele stykket basert på tegnspråk! Det er tusen ganger bedre å se teater på den måten, enn å se på en døvetolk og miste hele bildet, eller å følge skyggetolkene bak skuespillerne. I "Jeppe på Berget" var man også så smart, ved at de tolket de vanskelige ordene i loven (fra rettssalen) på en måte som selv publikum ikke forsto et kvekk av, og heller ikke Jeppe (som ba om å få ordene tydeligere forklart). Måten de gjorde det på var morsom. Bravo!
En opplevelse også for hørende
Hørende i salen kunne fortelle at det var en opplevelse. De profesjonelle stemmene (de som stemmetolket det som ble sagt av skuespillerne) gjorde det hele til en god aften også for hørende. Her kan både hørende og døve se på teater sammen, og få bortimot lik utbytte. Noen hørende fortalte også at "hele salen" lo på de samme tidspunktene som hørende gjorde, så man er ikke i tvil om at innholdet når fram til alle i samme øyeblikk. (Det kunne ikke vi døve vite, vi lo selv uten å vite om de andre lo samtidig. De døve skuespillerne kunne heller ikke vite det, men det ville kanskje være til stor inspirasjon for dem å vite at hele salen storkoste seg.)
Foran oss satt noen hørende, og vi kunne registrere at de lo, og de lo godt de gangene skuespillerne brukte kroppspråk som nesten bare brukes av døve. Ellers må vi si at måten tegnspråket blir brukt i kombinasjon av spill og lokalisasjon på scenen, var imponerende. Et kunststykke uten sidestykke. Jeppe ble fabelaktig tolket av skuespilleren Kjell Eide Edvardsen! Selv døve barn - også vår datter på snart 9 år - ble revet med!
Alle som forstår hvor viktig det er med kulturell framførelse på tegnspråk, vet å sette pris på det.
Da forestillingen var slutt, fikk skuespillerne stående applaus, og det ble applaus igjen og igjen og igjen, og blomsterutdeling, pluss kort info fra tidligere prosjektleder Per Ove Nybråten, samt gratulasjon fra nestleder i Bergen Døveforening, Gunn Kristin Selstad, som var målløs, og ikke visste hva hun skulle si om "denne fabelaktige forestillingen". Hun og foreningsleder Arne Nesse overrakte blomster.
Det er å håpe at teateret blir sett av så mange som mulig nå som de er på turne.
RA, Bergen
Men det er vel ikke et mål å trekke hørende til teater
for døve? Uansett hvor mye vi annonserer og forteller at teateret
vårt er stemmetolket, og passer også for hørende,
så hjelper det trolig ikke så mye. Det er å håpe
at antall publikumsframmøte ikke skal bli avgjørende for
tegnspråkteaters videre liv. Det er ikke vår skyld at fremmede hørende
uteblir, ikke sant? Målgruppen er riktignok klar: Tegnspråkbrukere! Skal man
drive teater med overskudd, er det nødvendig å nå et bredt publikum,
enn bare døve. Hørende kan få utbytte (ved hjelp av stemmetolk), og døve
får direkte utbytte fordi skuespillerne brukre tegnspråk. Når det gjelder
tunghørte som ikke bruker tegnspråk, antar vi at den gruppen
ikke kan få særlig utbytte, hverken ved hjelp av stemmetolk eller ved hjelp
av tegnspråk. (Munnavlesning er kanskje viktig for dem, og da holder det ikke å plassere
seg på høyere benkerad. Og skuespillerne må kanskje tale sakte og tydeligere?
Noen skuespillere hadde røde farger bare på midten av leppene, som kanskje
kan gjøre det litt vanskelig å munnavlese? For undertegnede var det ikke vanskelig.
Ellers vet jeg ikke hvordan det for tunghørte kan fungere med teleslynge,
når tempoet i ordutvekslingen kan være for stor for "T"-lyttere?)
Ellers en litt kritisk bemerkning fra en hørende som så
forestillingen på fredag:
Tilleggskommentar:
Skal man være opptatt av å få fremmede
hørende til å se på tegnspråkteateret?
Dagen etter premieren, lørdag 21. april var det ikke mange som kom for å
se forestillingen i Bergen. Kun 15
møtte fram. Det var akkurat på grensen til hva teateret kunne godta for
å gjennomføre forestillingen. Det er også verdt å merke
seg at det nesten ikke var
"fremmede" å se de to dagene i Bergen, til tross for at teateret var godt presentert
både i Bergens Tidende og i Bergensavisen. En mulig årsak er at hørende flest
kanskje ikke føler behov for å se teater der tegnspråket muligens vil forstyrre
helhetsbildet? Tyst Teater i Sverige har etterhvert opparbeidet brukbar integrering i
hørendes teatermiljø. Der kommer også hørende for å se dem
spille. Hos oss vil det kanskje ta noen å før vi kan oppleve samme tilstander som
Tyst Teater har i Sverige. Men man må vel finne en måte å få hørende
til å komme til Det Norske Tegnspråkteaters forestillinger på. Men hvordan?
Begynne med fjernsynsteater på riksdekkende TV? Hva gjorde svenskene?
"Jeppe imponerte! Har sett Helge Jordal i den rollen, men mener bestemt
at Kjell E. Edvardsen overgikk selv ham ganske mye også. Også Kristin Fuglås
våge og alle de andre var fantastisk! Jeg må også
innerømme at stemmetolkingen var bra, men akkurat på det punktet er jeg litt
mer kritisk enn du. Jeg synes den dominerte litt for mye, det ville vært
perfekt om man kunne styre selv om man ville høre eller forstå handlingen
uten. Det var vanskelig å få med tegnspråket når lyden var såpass
påtrengende. Reagerte også litt på plastikkbosspannet i begynnelsen, og
plastposer og blader med fargetrykk. Klæsjet litt med klærne og tiden. Lurte
litt på om det var gjort med hensikt? Ellers var det en perfekt opplevelse.
Hadde faktisk lyst til å gå og se det en gang til i dag, men fant ut at det
kanskje var å overdrive."
Mer fra en hørende
Så det var bare 15 som så det lørdag.
Det var synd! Jeg tror at det har med
annonsering å gjøre. I Døves Tidsskrift har det tross alt vært annonsert for
en stund siden, for publikum i Bergen (utenom døvemiljøet) bare samme dag,
så folk hadde ikke fått anledning til å finne ut at de ville se stykket litt
på forhånd. Og det virket mer som en omtale av noe, ikke som en annonsering
av et stykke som ønsket at alle skulle komme. Tror mange oppfattet det som
noe døve nærmest vil ha for seg selv. Jeg tror det kommer av at
tegnspråkteateret ikke har bestemt seg for om de vil ha et annet og større
publikum eller ikke. Hvis de hadde bestemt seg for at de vil det på
forhånd ville de nok annonsert tidligere, tror jeg.