Wallonia: Belgisk-fransk tegnspråk

Fra 1996 til 1997 har FFSB (Federation Francophone des Sourds de Belgique) (Belgias Døveforbund) hatt anledning til å etablere en nasjonal komite og til å lage en rapport om situasjonen for tengspråk i fransk-talende Belgia. Dette ble mulig på grunn av økonomisk støtte fra EUD.
Det er viktig å huske at Belgia har vært en føderal stat siden 1993. Belgia har derfor tre samfunn: Flamsk, fransk og tysk-talende befolkninger, og tre regioner, den flamske regionen, hovedstaden Brussel og Wallonia. Den tysk-talende delen ligger i Wallonia. Belgia har også tre offisielle språk: Flamsk (også kalt hollandsk), fransk og tysk.
Kort sagt, lover som vedtas i det franske samfunnet eller i den wallonske regionen gjelder ikke nødvendigvis i de andre samfunnene eller regionene, og omvendt. Men den wallonske delen og hovedstaden Brussel har i noen tid forsøkt å samarbeide i del felles aksjoner.
Her vil vi konsentrere oss om tema som ble tatt opp i rapporten fra 1996-97, nemlig: utdanning og undervisning av døve lærere, finansiering og opplæring av tolker, lovgivning og tegnspråkets status, bruk av multimedia, tolking og programmer på TV, formidlingstjeneste, opplæring av foreldre og bevisstgjøring.

Utdanning og undervisning av døve lærere
På feltet spesialundervisning har lite forandret seg siden 1996-97 rapporten. Det har likevel vært en reell fremgang innen ordninær undervisning på det juridiske nivå etter at den tidligere utdanningsministeren, Laurette Onkelinx, la frem sitt forordning om fordypelse (? immersion)
Tilpasninger til prosjektet etter forslag fra FFSB, som arbeidet sammen med APEDAF (Association de Parents dÈnfants Dèfiients Auditifs, eller foreldreforeningen for hørselshemmede barn) har muliggjort anerkjennelse av Belgisk-fransk tegnspråk som media for undervisning i skolene, på linje med talte språk som flamsk, engelsk eller spansk.
Siden september 2000 har en barneklasse i Namur gitt undervisning på belgisk-fransk tegnspråk til både døve og hørende barn, men det er foreldrene til de døve barna som bidrar økonomisk.

Finansiering og opplæring av tolker
I hovedstaden Brussels region er SISB (Service dÌnterpretation pour Sourds de Bruxelles, eller Brussels tolketjeneste for døve) siden 1. juli 2000 blitt anerkjent som en tjeneste. Døve i Brussel har også 30 timer tolketjeneste i året, mot før 15 timer.
I den wallonske regionen er SISW (Service dÌnterpretation pour Sourds de Wallonie, eller den wallonske tolketjenesten for døve) fremdeles ikke offisielt anerkjent, men blirlikevel fullt ut finansiert av sosaldepartementet. Årsaken til at det tar tid med denne anerkjennelsen er at de berørte parter fremdeles forsøker å finne et bedre system som vil gi mer fleksibilitet i antall bevilgede timer. Siden behovet varierer så mye fra en døv til en annen, insisterer FFSB på et behovsstyrt system.
I skolesektoren håndteres fremdeles tolking av Helsedepartementet - som spesifiserer taleterapi som et betingelse - og IKKE av Undervisningsdepartementet. For tiden er LPC (Langue Parlèe Complètèe, eller helt talt språk) og AKA de mest brukte systemene, på bekostning av tegnspråk. I noen offentlige institusjoner lærer personalet tegnspråk, men tallet er fremdeles svært lite. Det finnes fremdeles ikke profesjonelle tolkekurs eller kursbevis, men denne situasjonen bør endre seg i slutten av 2001. Akkurat nå kommer de fleste tolker fra Promotion Sociale kurs som er organisert av det belgisk-franske samfunnet.

Lovgivning og tegnspråkets status
Det belgisk-franske tegnspråket er ikke egentlig anerkjent som sådan, men det blir henvist til det i en del lovtekster - som i forordningen om integrering i vanlig skole. 27. april 1999 vedtok det franske samfunnet en resolusjon som tok sikte på å anerkjenne belgisk-fransk tegnspråk ved en bestemmelse som skulle settes i verk innen 31. juli 2000.
Uheldigvis var det forskellige hindere som forsinket prosessen. Nå har saken blitt overtatt av Nicole Marèchal, det franske samfunnets Ungdoms- og helseminister. I den senere tid har det vært møter mellom forskjellige ministerier for å evaluere the konsekvensene på forskjellige områder.
Rapporten om spesielutdanningssektoren, kalt "On a proposal made by Minister N. Marèchal the Government of the French Community established on inter-cabinet working group to define the fields and modalities of application of a draft decree proposal to recognize Sign Language (Press Release 19. 11.2000) er akkurat blitt gitt ut av den aktuelle kommisjonen.

Bruk av multimedia
Ny teknologi som Internett og mobiltelefon /SMS har ofte hatt stor suksess i døvesamfunnet. Men prisen på mobiltelefon/fax er et hinder for mange. Brussels tjeneste for integrering av handikappede har blitt forespurt om i det minste å dekke en del av kostnadene, men uten resultat hittil.
Minitel, eller ALTO blir dessverre ikke laget i Belgia lenger, på grunn av begrenset kommersiell gjennomførbarhet. Det er gjort forsøk med annen ny teknologi, men det er dessverre mangel på midler.
Angående priser, gir Belgacom (det nasjonale telefonkompaniet) 50 % rabatt til døve på betingelse av at de har samtaler for mer enn 1500 BEF i måneden. Proximus tilbyr abonnenter en SMS tariff på 3 BEF per overføring, sammenlignet med normal tariff på 6 BEF. Men abonnentkostnadene er slik at brukeren må sende over 300 SMS meldinger i måneden for at det skal lønne seg.
Ved hjelp av subsidier fra Wallonia regionen har FFSB kunnet lage en Internett side med maksimum av informasjon. Adressen er www.ffsb.be.

Fjernsyn
RTBF (Radio Tèlèvision Belge Francophone, Belgias fransktalende kanal), gir fortsatt tegnspråktolking av nyhetene om kvelden kl. 17.30, men dette blir ofte avlyst til fordel for direktesendte sportsendinger.
Siden 1999 har midler fra det franske samfunnet gjort at RTBF har kunnet opprette 2 1/2 fulle stillinger til å lage skjult tekst til noen av programmene. FFSB gjennomførte en undersøkelse for å bestemme hvilke programmer som skulle få tekst. Til tross for dette, er det mest etterspurte programmet bare tekstet 50 % av tiden (ett program av to).
RTBFs nye barneprogram Niouzz blir oversatt til belgisk-fransk tegnspråk, men bare på den fjerde og siste sendingen kl. 11 om formiddagen den etterfølgende dag.
RTBF sendingen Tu vois ce que je veux dire (du ser hva jeg sier) sendes 6 til 8 ganger i året. Laget for og av døve, har programmet vært i drift siden 1995. Det blir laget av en frivillig kameragruppe - 3 døve og 3 hørende. RTBF har ansvar for redigering, teksting og, selvfølgelig, sending.
I desember 1999 gikk kameraet som velvilligst var utlånt fra et profesjonelt studio i stykker. Da tok FFSB de nødvendige skritt for å få et tilskudd til et profesjonelt kamera, som oppbevares i Centre Mèdia Sourds (Døves Media Senter) som bidrar med de fleste frivillige kameramennene.
I tillegg til RTBF, er det noen lokale kjeder som tekster sine sendinger. Nyheter og informasjon er også tilgjengelig på Teletext. Totalt er det bare rundt 5 % av sendingene på TV som er tilgjengelige for døve i fransktalende Belgia.

Formidlingstjenester
Ulikt det flamske samfunnet har ikke det franske samfunnet noen formidlingstjeneste enda. Nødnummeret "100" er kun tilgjengelig på fax.

Foreldreopplæring
Det franske samfunnets Promotion Social system tilbyr belgisk-fransk tegnspråkkurs, men disse passer ofte ikke til foreldres behov, særlig fordi det ikke er mange foreldre som har mulighet til den nedsettelsen i arbeidstid som er en del av Promotion Sociales pakke.
Likevel er kursene populære, og mange institusjoner har belgisk-fransk tegnspråk som ett av sine kurs. Som en konsekvens av dette, og i lys av mangelen på kvalifiserte døve lærere, blir døve som ikke har noen grunnleggende opplæring i å undervise tegnspråk ansatt i systemet. FFSB har ikke mulighet til å gjøre noe med organiseringen til disse institusjonene.
Flere og flere foreldre tar kontakt med døvesamfunnet for å bli kjent med døvekulturen og belgisk-fransk tegnspråk, men mange velger PLC, som er mye enklere å lære.

Bevisstgjøring
I de siste 7 årene har FFSB organisert Journèe Mondiale des Sourds (Verdens dag for døve) som er den fjerde søndagen i september, i en ny by hvert år. Denne begivenheten har vist seg å være en god mulighet til å heve bevisstheten blant offentlige myndigheter og borgere i vertsbyen. Stands som presenterer forskjellige foreninger av og for døve pluss en masseprosesjon av døve i hvite handsker gjør det mulig for de to verdener å møtes.
Surdimobil (døvemobil), en omreisende, interaktiv presentasjon, søker for tiden om støtte til å fortsette sin aktivitet.
Fjernsynsprogrammet Tu vois ce que je veux dire, som er nevnt ovenfor, er et annet utmerket middel til å spre informasjon både blant døve og hørende.

Konklusjon og perspektiver
Globalt sett, har belgisk-fransk tegnspråk i økende grad fått aksept hos offentlige myndigheter. Men likevel, med en gang økonomiske hensyn kommer inn i bildet har det vært en tendens til at det bremser utviklingen. Vi håper at samarbeidsmøtet med forskjellige ministre om anerkjennelse av belgisk-fransk tegnspråk som det franske samfunnet har fått i stand, vil få synlige resultat på viktige områder som undervisning, opplæring og i media. Ms. Martine Fraiture, FSSB

Danmark

Dansk tegnspråk
I år 2000 forsøkte det danske døveforbundet å få dansk tegnspråk med i dokumentet om regionale eller minoritetsspårk, da den danske regjeringen skulle ratifisere denne (Europarådet 1992). Dessverre lyktes ikke dette.

Sosialt tolkeprosjekt
I et tre og et halvt års prosjekt som går fra 2000 til 2003 har døve rett til fri tegnspråktolking i situasjoner der de tidligere måtte betale selv. Dansk tegnspråk tolking er nå gratis ved: * besøk hos lege, tannlege, kiropraktor, fysioterapeut, og så videre * samtale med "hjemmehjelp", advokat, forsikringsselskap og så videre * utdanning (kveldskurs, åpent universitet og så videre) * ved behandling i privat sykehus * kulturelle begivenheter * møter med fagforeninger og andre innen arbeidsmarkedet * private begivenheter, fritidsaktiviteter, forelesninger og så videre

Dansk tegnspråktolkeutdanning
I 1998 ble denne utvidet til tre og et halvt år. Det første året fokuserer på å gi et grunnlag i dansk tegnspråk. I prinsippet er dette åpent for alle.

Døv lærerutdanning
Det er en arbeidsgruppe som fokuserer på denne saken. De foreslår at det skal legges til rette for mer og bedre utdanning for døve lærere. Forslaget bli nå vurdert av Association of County Councils (Kommunerådsforbundet?)i Danmark .

Dansk tegnspråk ordbok
I 1999 begynte forberedende arbeid med en ny, utvidet dansk tegnspråkordbok. Det er satt ned en styrende komite. Komiteen arbeider sammen med en lingvist.
Ms. Lene Hempel, Danmark

Finland

Finsk tegnspråk

Tegnspråkforskning
Arbeidet til Finsk tegnspråkstyre for språkbevaring har holdt på i en periode på fire år. Det er overført til Forskningssenter for nasjonale språk, og arbeidet som er utført har et grunnlag i lovgivningen.

Forskningsprosjekt om finsk tegnspråk (1988-2002):
Dette prosjektet ser på situasjonen til døve finner som bruker svensk tegnspråk i Finland. Tegnspråket de bruker har vært tatt opp på video og analysert. Døve finner som bruker svensk tegnspråk er en liten minoritet som står i fare for å dø ut. De fleste døve barn, ungdom og voksne i arbeidsfør alder som bruker svensk tegnspråk har emigrert til Sverige. Skolen for døve finner som bruker svensk tegnspråk stengte i 1993.
I kirken har behovet til de som bruker tegnspråk blitt tatt hensyn til, slik at i 1999 begynte kirkerådet (Luthersk) å oversette kirkens manual til tegnspråk. De planlegger å gjøre oversettelser av kirkens tekster til en fast aktivitet.

Lovgivning og Action ved de finske myndigheter
Finsk kringkasting (FBC) (1998): En ny lov som kom i 1998 slår fast at FBC må ta hensyn til tegnspråkbrukere i sitt pruduksjonsprogram. Nyhetene på tegnspråk er fremdeles den eneste faste tjenesten for finske tegnspråkbrukere. Kringkastingen har ansatt en døv redaktør som er finsk tegnspråkbruker. Han arbeidet på en vanlig kontrakt for nyhetssendingene på finsk tegnspråk.
Forsknings- og utviklingssenter for velferd og helse laget en undersøkelse om den nåværende status og funksjonalitet til finsk tegnspråktolking. Rapporten ble publisert og den slår fast at det er et stort rom for forbedring, og at tjenesten som gis varierer mye fra kommune til kommune. Det finske døveforbundet foreslår for Undervisningsdepartementet at det blir satt ned en rådgivningskomite som skal vurdere oppfølgingen av spørsmålet om behovene til tegnspråkbrukerne blir imøtekommet i praksis. Rådgivningskomiteen er enda ikke etablert, men departementet vil fastsette et oppfølgingsmøte. Representanter for de angjeldende departementene, forskjellige eksperter og representanter for samarbeidende organisasjoner av de som bruker tegnspråk vil bli sammenkalt til dette møtet.
Det nasjonale rådet for utdanning har undertegnet grunnlaget for et nytt pensum som vil bli benyttet på førskolenivå for et pilotprosjekt fra 2000-01. De tar i betraktning tegnspråkbrukere som en individuell gruppe. Det finske døveforbundet tok del i den forberedende prosessen, og de ble spurt om å lage et uttalelse vedrørende undervisningspensumet.
Loven om grunnskole og videregående utdanning ble satt i verk i 1998, og lovgivningen om almen kulturell og profesjonell utdanning ble fullstendig fornyet i 1999.
I § 10, paragraf 1 i loven om grunnutdanning (aug. 21, 1998/628) fastslås det at språket for undervisning i skolen kan være tegnspråk. Den foresatte kan velge et andrespråk, som blir undervist som morsmål.
I loven om videregående skole (21. august 1998/629) blir det bestemt at språket som brukes til undervisning kan være et tegnspråk. Studenten kan velge det språket som han eller hun har lært. Hvis studenten så velger det, kan også tegnspråk bli undervist som morsmål.
I kommuneloven og i forskjellige uttalelser finnes det også reguleringer av lærerens språklige kompetanse: for eksempel, rektor for skolen og klasselæreren må mestre undervisningsspråket i skolen perfekt, som det slås fast i reglene i § 10 i BA (grunnutdanningsloven). Se grunnutdanningsloven.

Opplæring
Et opplæringsprogram for klasselærere til brukere av finsk tegnspråk startet høsten 1998, og 10 studenter begynte sine studier. Høsten 2001 vil en annen gruppe begynne sine studier. Studier på universitetsnivå i tegnspråk er fremdeles populære fag både på Turku og Jyväskylä universitetene, og høsten 1998 ble det startet program for tegnspråk på Juyväskylä universitetet. Opplæringen av tolker i finsk tegnspråk er flyttet fra et college på annet nivå til et polyteknisk institutt for høyere utdanning. Opplæringen består av 140 godkjente uker.
Et grunndiplom i finsk tegnspråkinstruksjon starter høsten 2001. Den profesjonelle tittelen er "Tegnspråkinstruktør" og består av 120 godkjente uker. Det er en fullstendig ny profesjon i Finland.
Det treårige Virtuopo (Virtual Study Tutor) prosjektet, finansiert av Europeian Social Fund (ESP) og Undervisningsdepartementet, begynte i 2000, og målet var å lage virtuell undervisning og yrkesrettet veiledning på data nettverket for alle finske tegnspråkbrukergrupper (inkludert arbeidsløse voksne).
Seks ungdoms- og videregående skoler for døve og to skoler for voksne deltar i Virtual School prosjektet, som blir koordinert av det finske døveforbundet. Målet er å lage et tilpasset åpent læringsmiljø for tegnspråkbrukere i alle aldre, netterkspedagogikk og en visuell bruker interface for tegnspråkbrukere. Programmet begynte i fjor.

Materiell og produkter
Grunnordboken i finsk tegnspråk ble nominert til "Den finske kunnskapskonkurransen", og fikk mye oppmerksomhet.
Firmaet ProSign Oy som produserer multimedia på finsk tegnspråk, ble grunnlagt i 1998. De har blant annet produsert barneprogram på TV på finsk tegnspråk og utdanningsprogrammet, "Jeg kom, jeg så, jeg tegnet".
Høsten 2000 ble det publisert en undersøkelse som ble kalt "Hvis alle hørende kunne tegnspråk", med støtte fra Service foundation for the Deaf og Det finske forbundet for sosial velferd og helse. Den handlet om velferden til finske døve.
En undersøkelse om tegnspråk: "Brukere av tegnspråk i Finland" ble gitt ut høsten 2000.
En opplæringspakke i finsk tegnspråk til bruk i skolene som underviser i sosial- og helsevitenskap vil bli ferdig vinteren 2001.
Det finske døveforbundet har fått økonomisk støtte fra Det finske lotteriforbundet til HELY prosjektet, som rettes mot familie og de som arbeider med døve. Prosjektet vil vare fra 2001 til 2006. Prosjektet undersøker hvordan språk blir lært generelt, og hva som kan overføres til undervisning av tegnspråk til hørende. Et opplæringsteam er satt smmen på grunnlag av dyktighetsnivå, eksamenssystemet blir fornyet, og nytt undervisningsmateriale blir produsert.

Frankrike

Fransk tegnspråk (LSF)
Krav om anerkjennelse av LSF
Mot slutten av den nasjonale "stille" marsjen for anerkjennelse av fransk tegnspråk (LSF) 17. mars 1999, leverte Det franske døveforbundet, støttet av 3000 døve, et krav vedrørende døves rettigheter, retten til å bruke LSF og et krav om anerkjennelse av LSF til Mr. Laurent FABIUS, tidligere president i den franske nasjonalforsamlingen.
I Frankrike er bildet folk har av døve fremdeles nokså negativt. Vi må gå inn for å få bruke LSF som førstespråk, med skrevet fransk som andrespråk til skrevet kommunikasjon. LSF bør være tilgjengelig og i bruk i hverdagskommunikasjon med døve, og starte i barnehagen, og hele veien fram til yrkeslivet for døve. Vi må ikke glemme at LSF var det første tegnspråket som fikk mye oppmerksomhet og anerkjennelse på grunn av arbeidet til Charles Michel de l'Epée som grunnla den første offentlige skolen for døve i verden, på 1800-tallet. I dag viser akademisk forskning klart at LSF er et fullverdig språk med sin egen grammatikk, vokabular og så videre.
Mange ikke-døve ønsker å lære LSF som sitt andrespråk eller fremmedspråk. Vi foreslår at LSF blir tilbudt som fag i videregående skole og som valgfag til Baccalaureat. Det er veldig oppmuntrende å se den økende etterspørselen etter LSF kurs, men dessverre er det ikke mange nok kvalifiserte lærere tilgjengelig. Det franske Undervisningsdepartementet har ansvar for fordeling av ressurser, og vi krever av dem at de gir økte ressurser som kan gjøre det mulig å gi tilstrekkelig opplæring til et anerkjent diplom for undervisning i LSF.
Vi tror at lærere, forskere, ledere av forbund, skoler og de relevante myndigheter bør arbeide i en synergi på nasjonalt nivå for å lage et nettverk til undervisning av LSF.
I april 1999 ble det etablert en akjsonskomite av 3 hovedorganisasjoner: * IRIS (Toulouse) * ALSF (Paris) * IVT (Vincennes)
Aksjonskomiteen vil arbeide sammen for å utvikle en grunnopplæringspakke til undervisning i LSF. Komiteen vil også utvikle undervisningsmetoder for undervisning i LSF. Disse forsøkene vil så bli spredt ut over Frankrike.

Tospråklig utdanning
12. oktober 2000, la Mr. Brisson, en representant for Undervisningsdepartementet, merke til den rystende situasjonen døve tenåringer var i når det gjelder tilgjengelighet til undervisning. Vi utfordret departementets representant til å sammenligne det han så, med tospråklig tilnærming innen utdanning som er på plass med IRIS, Toulouse. Mr. Brisson rapporterte om sine besøk til Undervisningskontoret for Toulouse regionen. Han krevde at regionen skulle ta de nødvendige skritt for å anerkjenne tospråklig utdanning. Nå venter vi på lignende skritt på et nasjonalt plan.
Mr. Jean-Pierre SUEUR, ordfører i Orleans, og hovedansvarlig for the Private Members Bill angående anerkjennelsen av LSF, har akseptert at kompleksiteten i utdanningssystemet må undersøkes i mer detalj.
I år har Mr. Alain Seksig, rådgiver til ministeren som er ansvarlig for nasjonal undervisning, sendt et brev til alle hovedlærere i skoler for døve for å oppmuntre dem til å gå inn for bruken av LSF i sin undervisning i skolene.

Krav om aksjon Det nasjonale døveforbundet i Frankrike krever offentlig at: * Alle døve har rett til å kommunisere på LSF * At LSF blir offentlig anerkjent som et språk, og som et uttrykk for døves kulturelle rikdom * Ingen skal bli berøvet sitt tegnspråk * Alle døve skal ha tilgang til relevant "normal" utdanning. * Det skal bli undervist i LSF på alle nivå i undervisningen * Alle foreldre skal ha rett til å utøve sine foreldrettigheter med hensyn til sine døve barn * Loven må anerkjenne døve barns foreldres rett til mangesidig opplæring, inkludert å lære forskjellige typer kommunikasjon for døve. De bør ha rett til å få denne opplæringen dekket av den franske staten. Ms. Isabelle Seau og Mr. Patrick Fourastie (FSNF)

Tyskland

Tysk tegnspråk
Tyskland er delt i 16 federale stater, hver har sin egen selvstendige valgte regjering. Hvis det ikke står noe annet i grunnloven, er disse regjeringene uavhengige i sin beslutningsprosess. Dette omfatter også alle lover som har med undervisning å gjøre, som for eksempel anerkjennelse av tegnspråk. For døve betyr det at de må være med i beslutningsprosessen i sine hjemstater først, for å kunne endre den nasjonale situasjonen.
Døve engasjerer seg i et vidt spekter av politiske aktiviteter. Under en Døves Kulturfestival i Hamburg i 1993, ble det organisert en demonstrasjon, etterfulgt av en annen i Munchen i 1995. Det har vært arrangert rundebordskonferanser og debatter med et stort antall politikere, med det formål å orientere dem om døvhet generelt, og om viktigheten av tegnspråk for døvesamfunnet. Mange av disse politikerne følte at de måtte støtte døves saker mer enn de hadde gjort tidligere, og ble engasjert i forskjellige politiske aktiviteter på dette området.
En stor suksess i 2001 var den endelige godkjenningen av en ny sosiallov, som innebærer en rekke fordeler også for døve, slik som assistanse på arbeidsplassene for eksempel.
Når det gjelder teksting og tegnspråk på TV står det fremdeles mye igjen å ønske.
Vi så også en endring innen undervisningen av døve barn. Mens undervisningen i begynnelsen av 90 årene kun var oral, med noe bruk av tysk tegn til tale, har vi i slutten av tiåret sett mer og mer bruk av tysk tegnspråk og tospråklige prosjekter og studenter som tar spesialpedagogikk med tanke på undervisning av døve må nå ta kurs i tysk tegnspråk. Tysk tegnspråk blir mer og mer brukt i klasserommet.

Anerkjennelse av tysk tegnspråk
De fleste døvelærerne har ikke lært tysk tegnspråk. Skoler for hørselshemmede er ikke pålagt å bruke tysk tegnspråk, og døve har ikke lovmessig rett til å få tysk tegnspråk/tyske tolker. Det er ingen regler for betaling av tolker.
Siden 1989 har Det tyske døveforbundet kjempet for anerkjennelse av tysk tegnspråk.
Først og fremst er det behov for: * Opplæring av tegnspråktolker og muligheter til å kunne studere tysk tegnspråk på universitetet. * Klare regler når det gjelder lønning til tyske tegnspråktolker * Innlemming av tysk tegnspråk i skolene: tysk tegnspråklige kurs for lærere og bruken av tysk tegnspråk i undervisningen av alvorlig hørselsskadde elever og ungdommer. * Tyske tegnspråktolker på TV * Helt fra begynnelsen av har Det tyske døveforbundet fått sterk støtte fra tyske universiteter, som har begynt med forskning på tysk tegnspråk. Vi vil gjerne spesielt nevne Instituttet for tysk tegnspråk og kommunikasjon med døve ved Universitetet i Hamburg. Som innen annen lingvistikkforskning utenlands, har også dette lingvistikk arbeidet anerkjent at tysk tegnspråk virkelig er et eget språk. Det europeiske parlamentets resolusjon om tegnspråkene i 1988 var et annet viktig skritt fremover.

Frem til i dag har vi oppnådd:
* Støtte for anerkjennelse av tysk tegnspråk fra 1993 til 1996 fra de federale parlamentene i Sachsen, Sachsen-Anhalt, Thüringen og Hessen med det formål å oppnå nasjonal anerkjennelse. * Bestemmelse om å anerkjenne tysk tegnspråk i 1994 fra alle 16 ministrene i Labour og alle ministrene i Social Affairs. * Counsil of Ministers beslutning angående anerkjennelse av tegnspråk i 1997, 1998 og 1999. * I 1998 kom den første debatten om anerkjennelse av tysk tegnspråk i det nasjonale tyske parlamentet. * Da Bündnis90/De grønne (det grønne parti) og SPD (Sosialdemokratene) ble enige om felles retningslinjer etter at de vant valget, ble også tysk tegnspråk satt på sakslisten. * I 1999 var Berlin den første federale staten som vedtok like rettigheter for funksjonshemmede, dette inkluderte også flere paragrafer om tysk tegnspråk.
Det tyske døveforbundet håper nå at tysk tegnspråk vil bli offisielt anerkjent ved hjelp av en nasjonal lov om like rettigheter for funksjonshemmede. Loven forventes å komme i slutten av 2001/begynnelsen av 2002.

Tegnspråktolking
Som tidligere nevnt har ikke tyske døve noe krav i loven på tegnspråktolking, og det er ingen reguleringer for lønning av tolker.
Det er derfor ikke overraskende at antallet tegnspråktolker i Tyskland er svært lavt. I henhold til en nylig undersøkelse arbeider de fleste tegnspråktolker deltid, og det er bare omtrent 50 fulltids tolker å få tak på. Det betyr at hver døv gjennomsnittlig kan få tolk to timer i året (!!!). De av dere som vet at tegnspråk på TV er et vanlig syn i mange land, vil forstå at i Tyskland er det nesten ingen program som blir oversatt til tysk tegnspråk.
Vi har fremdeles det problemet at personlig assistanse på arbeidsplassen på ingen måte kan sammenlignes med arbeidet til en tegnspråktolk. Som en egen profesjon trenger tysk tegnspråk/engelsk tolking reguleringer som tar hensyn til hvor lang tid utdanningen tar og det høye kvalifikasjonsnivået tolkene må ha, noe som ikke er nødvendig for en assistent. Tiden funksjonshemmede har rett til å ha en personlig assistent på arbeid gjenspeiler ikke den faktiske tiden en døv ansatt trenger en tolk.
Det er likevel en stor suksess å ha flere universiteter i Tyskland (Hamburg, Frankfurt og Magdeburg) som gir tolkeopplæring på et høyt nivå.
I 1999 ble "Bavarian Institute for the Promotion of Communication of the Deaf and hearing impaired" stiftet for å gjøre mer forskning om undervisning og sertifisering av tyske tegnspråk/engelsk tolker og tyske tegnspråklærere.

Tegnspråk tolking på TV
Det er fremdeles svært lite tysk tegnspråktolking på TV. Teksting blir bare gjort på statlige kanaler og er bare tilgjengelige for et svært smalt spekter av program. Det eneste unntaket er den private kanalen "Pro7" som sender en nattkino hver lørdag med teksting.
Den statsdrevne kanalen "Phoenix" har tolker på sitt nyhetsprogram kl. 20.00 hver kveld, og dessuten på et nyhetsprogram som blir sendt senere på kvelden. De samme programmene blir sendt på ZDF på den samme tiden uten tolker, slik at hørende ikke kan klage over "forstyrrelsen" med tegnspråk/tekster. Bortsett fra dette er det ingen regulære tolkede programmer tilgjengelige så langt.
Ms. Anke Hannig/Mr. Rudi Sailer Ms. Simone Scholl (oversetter)

Hellas

Gresk tegnspråk
I løpet av de tre årene fra 1998 til 2000 har Det greske døveforbundet arbeidet hardt med lobbyvirksomhet for anerkjennelse av gresk tegnspråk med tanke på prosessen fra Undervisningsministeriet om en lovutkast vedrørende funksjonshemmede med spesielle undervisningsbehov. Spesielt har vi fulgt retningslinjene for handling og funn nedlagt i EUDs tegnspråkprosjekt av 1996-1997.
Faktisk definerer den nye loven 2817/14-3-2000 at "Språket til døve og tunghørte er det greske tegnspråket".
I den samme loven er det bestemt at kunnskap om gresk tegnspråk er en uunnværlig kvalifikasjon for ansettelse av undervisningspersonale i døveskoler eller skoleenheter for døve.
Dessuten skal ansettelser av døve lærere være minst 20 % av det totale personalet.
Siden 1988 har Det greske døveforbundet drevet kurs i gresk tegnspråk, hvor det har deltatt omtrent 150 hørende studenter hvert år.
Basert på en ny gresk kringkastingslov i 1995 (Lov nr. 2328/95) blir det sendt et 5 minutters nyhetsprogram på gresk tegnspråk hver dag på alle kanaler. Det er allerede et daglig nyhetsprogram fra 7 nasjonale TV kanaler offisielt og noen andre lokale TV kanaler. 3-4 døve kringkastere arbeider også daglig i lokale TV kanaler.
Det greske døveforbundet blir også subsidiert av Velferdsministeriet for å dekke tolkebehov i gresk tegnspråk, hvor døve har rett til å bruke tolking i sitt hverdagsliv (et unntak er tolking på universitetet).
Det greske døveforbundet har videre som mål å etablere et gresk tegnspråkuniversitets kurs/senter, som vil inkludere forskning på gresk tegnspråk, opplæring av døvelærere i gresk tegnspråk og kurs for gresk tegnspråk/gresk tolker.
Videre planlegger Det greske døveforbundet nå å starte et halvtimes TV program to ganger i måneden på gresk tegnspråk, som fokuserer på, for eksempel, undervisnings-, forsknings-, vitenskapelige, medisinske og kulturelle saker.
Det greske døveforbundet arbeider også tett sammen med Undervisningsdepartementet ved Universitetet i Patras, hvor det er en Døveutdannings-enhet. Det er den eneste enheten for døveutdanning og tegnspråkforskning i Hellas. Det involverer døve og hørende eksperter som underviser på universitetskurs.
Oversatt av Inger Rekk, lagt inn 20.09.2001

Tilbake