Tegnspråknivået var bra, og barna var ivrige. Vi hadde kort møte med foreldrene, hvor noen av dem fortalte sine historier. Det var tydelig at dette var de ressurssterke foreldre og flinke barna, men hvor er de mer svake?

Førskole-elevene på døveskolen i Nanjing.

Rune demonstrerer hvordan kortstokk med par-tegn brukes i Norge.

Vi besøkte to døve som jobbet på et hotell. Den ene var på kjøkkenet med oppvask og den andre var kunstner og drev bl.a. med reklame. Også en av hotellets sjefer var med for å prate med oss. Det er slik at myndighetene pålegger å ansette døve, og de er fem på dette hotellet. De savner muligheten for tolking når det gjelder videre opplæring.

Døveforeningen her har ikke råd til å leie seg inn på et lokale, så de har 6 ulike plasser i byen hvor de møtes ute. I dag var samlingen på en åpen plass, og de var vel ca 70 –80 personer der. De fleste var pensjonister, men ikke så rart kanskje når pensjonsalderen er 50 år. Praten gikk livlig og mange tegn ble utvekslet på kinesisk og norsk tegnspråk. Veldig hyggelig! Vi mottok vimpelen fra døveforeningen i Nanjing under en liten sermoni.

For venner og kjente vil vi fortelle dere her at i Nanjing er det lite dekning for å få sendt SMS. Vi kan motta uten problemer, men for eksempel fra hotellet får vi ikke sendt. De tre siste dagene har det vært bilde av kronprinsparet og co i avisene her, så vi får da fulgt med litt selv om vi ikke forstår hva som står skrevet.

Gruppebilde "i døveforeningen".