Rapport fra forundersøkelse i Kina 21.08. - 05.09.2001

 

Teamet bestod av Margaret Farstad, CSS, Rune Anda, Designtrykkeriet AS, Randi Thelle, CSS. Kari Harbakk, Areopagos, og  Pablo Sbertoli, Stiftelsen HfD, var med som representanter for sine organisasjoner. Marianne Bjerg og Linda Hermansen var med som tolker.

 

Bakgrunn for forundersøkelsen

 

Amity Foundation inviterte HfD via Areopagos å komme til Nanjing for å se på forholdene for døve. Ms.Wu An An, leder for Social Welfare Department var vår kontaktperson og nærmeste samarbeidspartner. Nærmere bakgrunnsbeskrivelse for forundersøkelsen er skrevet i vedlegget ”informasjon”.

 

Døve i Kina

 

Det  finnes ca. 20,5 millioner døve og tunghørte i Kina. 1,8 millioner er barn under fjorten år og av disse er 800.000 under syv år. Ca. 75.000 barn er registrert i spesialskolene mens ca. 15.000 følger undervisning på vanlige skoler. Det finnes i dag 1422 rehabiliteringssentere som gir tilbud til ca. 15% av døve barn i førskole alder. Det er registrert 888 spesialskoler for døve i hele landet med en klar overvekt på de mest utviklede østlige regioner. Statistikkene er hentet fra en studie foretatt av UNICEF i 2001. 

Døve i Kina er sett på som en lavstatus gruppe av storsamfunnet. Foreldre som får et døvt barn gjør alt de kan for at det skal bli hørende. Ett barns politikken er også med på å sette et press for ”normalitet”. Det finnes døveskoler i alle storbyer, men de er mindre tilgjengelig på landsbygda. De fleste ser det som et mål at hørselshemmede barn skal være så flinke i tale og munnavlesning at de kan gå integrert i vanlig skole (mainstream). Døve ligger i gjennomsnitt 4 år under i kunnskapsnivå etter endt skolegang. Det er få døve som har tatt høyere utdanning. De fleste har en praktisk yrkestrening. Pga. myndighetenes pålegg til bedrifter å ansette funksjonshemmede, så er forholdsvis mange døve i en eller annen form for arbeid. Det finnes ikke noe offisielt tolkesystem.

 

Den formen for tegnspråk som er offisielt godkjent av myndighetene i Kina er en ordbok med eksakt tegnet kinesisk, manuelle tegn som følger kinesisk talespråk og syntaks. Døves eget tegnspråk, kinesisk tegnspråk (CSL), er det språket døve bruker naturlig seg i mellom. Her er nonmanuelle komponenter med og en egen syntaks som er ulik eksakt tegnet kinesisk. Av mange blir døves eget tegnspråk ikke sett på som et eget språk, men heller som gester døve bruker seg i mellom. En tredje form, kinesisk tale med tegn som støtte, er den språkformen som blir mest brukt i døveskolene. Men det er også her kinesisk talespråk som er drivkraften.

Det naturlige ervervede språket for døve er et visuelt-gestuelt språk. Hvis et døvt barn er i et tegnspråkmiljø vil det erverve språket på samme måte som hørende barn gjør det naturlig i et auditivt språkmiljø. Det er viktig at muligheten for språkutvikling skjer så tidlig som mulig i et barns liv. Døve barn i Kina har ofte ingen eller veldig dårlig språk- og begrepsforståelse når de skal begynne på skolen. 

 

Foreldre som får et døvt barn gjør alt de kan for at barnet skal bli friskt, - bli hørende. De oppsøker vestlig og kinesisk medisin, og bruker masse penger og krefter på dette. Døvheten er ofte oppdaget seint. Og da man i tillegg bruker år på å få barnet hørende blir språkutviklingen veldig forsinket. Det er ingen informasjonstjeneste knyttet til døve barn og deres foreldre, og det blir ofte tilfeldig hva de får høre. Hørende foreldre får ikke tilbud om hjelp til å tilegne seg tegnspråk, selv om barna kommer i spesialskole-systemet.

 

På 1980-tallet begynte man å sette opp rehabiliteringssentere for døve førskolebarn i de større byene. Her blir det foretatt diagnostisering og høreapparattilpassing, og i undervisningen blir det lagt vekt på taletrening. Tegnspråk er ikke brukt, uten kanskje som enkelttegn som støtte til talen. Mange lærere mener at bruk av tegn ødelegger barnas muligheter til å lære kinesisk, og benytter en strengt oral metode. Målet er at barna skal få så gode taleferdigheter at de kan begynne på vanlig skole. Førskole er ikke obligatorisk.

 

            

 

Etter endt skolegang ligger døve under med gjennomsnitt 4 år i lese- og skriveferdigheter. Døveskolene bruker mye tid på taletrening og drilling av ord. Dette går på bekostning av andre fag. For døve i vanlige skoler er det lite eller ingen oppfølging av læreren, men elevene får sitte på første rad for munnavlesning og klassekameratene gjør notater. Det legges vekt på yrkesrettet arbeidstrening i ungdomsskolen. Få døve elever får muligheten til høyere utdanning, men det er noen tilbud innen kunst og IKT. Døve har ikke tilgang til f.eks lærerutdanning ved universitetet.  Det er nå 10-15 døve fra Kina som går på Gallaudet i USA.

 

Pga. myndighetenes politikk om at handikappede skal ut i arbeid, så har også døve tilgang på arbeidsplasser. Men for de fleste er det arbeid i såkalte velferdsfabrikker. Den økonomiske situasjonen på disse er varierende og mange har ikke trygge arbeidsplasser som de kan regne med.

 

Tolketjeneste er ikke utbygd. Hvis rettsvesenet trenger tolk ringer de en døveskole for å få overført en lærer som behersker tegn til tale eller eksakt tegnet kinesisk. Ofte får det som følge at tolkingen går over hodet på den døve.  Hvis døve trenger tolkehjelp i f.eks bank eller andre private tjenester spør de uoffisielle ”tolker”,  ofte  barn av døve foreldre eller andre de har tillit til. Dette må de selv betale for eller kompensere i  naturalia. Det er et stort behov for kursing på etiske områder.

 

På slutten av vårt besøk møtte vi en forsker ansatt i UNICEF, Rebecca Imber, som har som oppdrag å komme med en anbefaling til ledelsen i UNICEF når det gjelder undervisningstilbudet til døve barn i Kina. Vi har fått en utkast av hennes rapport og løfter om å holde kontakten senere. Hun kan være en ressursperson for prosjektet i fremtiden.

 

Døveforbundet

 

The China Deaf Persons’ Association (CDPA) er en avdeling av  China Disabled Persons’ Federation (CDPF). Amity hadde ordnet en avtale for oss med dem i Beijing. Dette er en offisiell organisasjon som er styrt av myndighetenes politikk. Ms. Yang Yang er leder for CDPA.  Hvis man er diagnostisert med mer enn  40 % hørenedsettelse er man automatisk medlem. Det er ingen medlemskontingent. Myndighetene gir tilskudd og de driver pengeinnsamlinger. Det er generalforsamling hvert 5.år og en konferanse hvert år. CDPA har samlet og gitt ut en tegnordbok i to deler. De holder på med en revisjon og tillegg nå. I forhold til undervisning av døve mener de at eksakt tegnet kinesisk skal brukes sammen med taletrening.

 

 

Amity Foundation

 

Amity Foundation er en av få i Kina som har sett viktigheten av at døve barn får opplæring på tegnspråk, og undervisning i døves kultur og historie. I 1996 startet de som de første i Kina et prosjektet med tospråklig undervisning i en førskoleklasse ved Amity Rehabilitation Centre for the Deaf Children i Nanjing. Amity, med Ms. Wu An An i spissen, viser en veldig vilje og pågangsmot i møte med både myndigheter og skolesystem. Amitys arbeid får gode skussmål av andre vestlige innen feltet.

 

Amity fikk kunnskap om tospråklig undervisning av døve via Dr. Alison Callaway, Bristol,  som var i Kina for å skrive sin doktorgrad på ”Døve barn og deres familier i Kina”. Via denne kontakten har Wu An An og to døvelærere vært i England 3 uker. Og Dr. Callaway og en lærer fra en tospråklig skole i London har vært i Kina for å holde korte seminarer om temaet to ganger. Det har ikke lykkes Dr. Callaway å skaffe nødvendig finansiering for å fortsette veiledningen. I forbindelse med et av seminarene ble Redd Barna, UK, i Kina trukket inn. De finansierte seminaret mot at de fikk ha med lærere fra sitt eget rehabiliteringssenter i en annen provins. De har startet sitt eget tospråklige prosjekt der i september 2000.

 

Workshop

 

I samarbeid med Amity hadde vi to dagers workshop for døve og hørende døvelærere og andre interesserte på feltet fra Nanjing og provinsen rundt. Mr. Shen Yulin, vice chief editor of “Modern Special Education” magazine, hadde et foredrag om døveundervisningens historie og nåværende situasjon i Kina. Wu An An hadde et innlegg om Amitys førskoleprosjekt og viktigheten av tospråklig undervisning, iberegnet døves kultur og identitet. Hun kom også inn på foreldrenes situasjon og behov for veiledning og tegnspråkundervisning. Fra vår side presenterte vi Stiftelsen HfD, en video med Runes to kinesiskadopterte døve barn, døvehistorie og situasjon i Norge i dag, skolesystem med egen læreplan for døve, foreldrepakken, tolkesystem og en kort innføring i å se på tegnspråk som et eget språk. En nyoppstartet privat døveskole ble også presentert. Rektor her var selv døv. Det ble til tider en livlig diskusjon med både kinesisk og norsk tegnspråk, engelsk og kinesisk tale. Mange spørsmål kom opp, og når vi fortalte Norge hadde tegnspråk som universitetsfag, ble forsamlingen målløs. Workshopen sluttet med gruppearbeid hvor de jobbet ut forslag til tiltak fremover.

 

Disse forslagene tok vi med oss til møte med Amity dagen etter. Der jobbet vi ut en liste med 9 forslag til tiltak.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Konklusjon og anbefalinger.

 

Amity Foundation gjorde et helhetlig og godt inntrykk. De var gode på å organisere og tilrettelegge for besøk som vårt. Wu An An hadde satt seg godt inn i fagfeltet, selv om hun selv ikke har sitt daglige virke med døve. Hun viste forståelse og holdninger som var troverdige og gir god basis for videre samarbeid.

 

 

Amity pekte på, og det som kom fram i workshopen viste, at det er mange felter man kan ta tak i. I samtaler ble enige om å avgrense det noe:

 

Teamet anbefaler HfD i første omgang å søke et pilotprosjekt for å jobbe ut en instruktørpakke i samarbeid med et team i Kina. Når denne pakken er ferdig utarbeidet må det være et innførings- og opplæringskurs for dem som skal bruke innholdet. Vi tenker oss at dette kan gjøres med utgangspunkt i CSS fra norsk side.

 

Videre kan HfD gå inn på det med tolkeutdannelse. Det er allerede en del uoffisielle tolker i Kina, som er i behov av kurs og veiledning.  En mer formell tolkeutdannelse må man bruke litt lengre tid på å bygge opp sammen med myndighetene i Kina. Ved å planlegge og gjennomføre noen kortere kurs vil man innhente opplysninger og informasjon til evt. å kunne gå videre på dette feltet.

 

Når arbeidet med instruktørpakken er i gang vil det komme behov for treningssentere hvor man kan undervise i tegnspråk for døvelærere, foreldre, tolker og andre interesserte. Dette er noe HfD på sikt kan gå inn i. I arbeidet med instruktørpakken vil dette naturlig tre fram etter hvert.

 

 

Teamet vil gjerne få rette en takk til HfD v/hovedstyret for at de sa ja til denne forundersøkelsen, og til CSS som frigav to av oss. Takk til Areopagos v/ Kari Harbakk som satte det hele i gang etter initiativ fra Amity. Og sist men ikke minst takk til både Pablo og tolkene. Vi har hatt en lærerik og inspirerende tur som frister til gjentakelse. 

 

 

Nordstrand 18.09.01

 

Med vennlig hilsen

Margaret Farstad, Rune Anda og Randi Thelle

VEDLEGG I:

INFORMASJON

 

PROSJEKTNAVN:

TEGNSPRÅK OG TOSPRÅKLIGHET – FORUNDERSØKELSE

STED, LAND:

Nanjing – Kina.

SAMARBEIDSPARTNER:

Amity Foundation

PARTNERE I NORGE:

Areopagos og

Stiftelsen Hjemmet for Døve (HfD)

ved Conrad Svendsens Senter (CSS)

MÅLSETNING:

Forundersøkelse om mulighetene til å starte

et utvekslingsprosjekt med Amity Foundation, Nanjing – Kina.

DATO:

01.08.2001

 

1.       BAKGRUNN:

a.       Amity Foundation er en kristen diakonal organisasjon som jobber hovedsakelig med etablering og drift av skoler i Kina. De driver bl.a. en skole for døve i Nanjing. Amity Foundation har i flere år hatt et samarbeid med Areopagos (tidl. Budhistmisjon) og fått støtte til flere prosjekter.

b.       Situasjonen i Kina er at tegnspråk er ikke anerkjent av myndighetene og blir derfor ikke brukt/undervist på døveskolene. Undervisningen er hovedsakelig basert i en oral tradisjon. Amity Foundation har vært med å starte en liten forsøksklasse på barnehagen ved døveskolen i Nanjing hvor tegnspråk blir undervist. Resultatet er oppmuntrende og de ønsker å utvide forsøket.

 

c.       En av lederne i Amity Foundation besøkte Norge og hadde samtaler med HfD om et eventuelt samarbeid gjennom et utvekslingsprogram for å stimulere å øke kompetansen i tegnspråk og to-språklighet i undervisning av døve elever.

d.       Den formelle henvendelsen kom via Areopagos i høst 2000. Kari Harbakk i Areopagos kontaktet Randi Thelle (ansatt i CSS) og som har bakgrunn som medarbeider i Areopagos. Henvendelsen ble videresendt til sekretariatet i HfD ved Pablo Sbertoli, senior rådgiver med ansvar for koordinering av de internasjonale relasjoner. Saken er tatt opp i sekretariatet som ønsker en forundersøkelse for å finne ut om det finnes nok grunnlag til å utarbeide en søknad om finansiering av et utvekslingsprosjekt. Forslaget fra Amity Foundation definerer to hovedområder for hovedprosjektet:

                                                   i.     

Døveskole i

Najing

 

 
 
Kompetanseutvikling av ansatte i ”Amity’s Experimental Bilingual Project” gjennom opplæring og rådgivning, tegnspråkseminarer, kurs for pårørende, etc.

                                                 ii.      Tegnspråk forskning.

 

 

2.       FORUNDERSØKELSE:

a.       Areopagos ønsker ikke å være pådriver av et utvekslingsprosjekt som beskrevet under punkt 1, men kan bidra med deres kompetanse om den kinesiske samarbeidspartneren og om regionen. De har i dere notat datert september 2000, forespeilet å danne et team som kan ta ansvaret for forundersøkelsen.

b.       I møte mellom Areopagos og HfD den 27.02.01, blir det avtalt at teamet vil bestå av følgende personer.

                                                   i.      Randi Thelle CSS - teamleder

                                                 ii.      Margaret Farstad CSS

                                                iii.      Rune Anda Designtrykkeriet

                                                iv.      I tillegg vil Kari Harbakk og Pablo Sbertoli delta i prosjektreisen som representanter for sine organisasjoner.



c.       Finansieringen av forundersøkelsen er sikret av Areopagos og HfD etter avtale.

d.       Foreløpig program for forundersøkelsen:

Avreise fra Norge 21.08.2001, retur til Norge 05.09.2001.’

Søknadsfristen er 15.09.2001 for nye prosjekter.

   

3.       MER INFORMASJON:

Er du interessert i mer informasjon eller vil du få med deg oppdateringene kan du sjekke prosjektets ”uoffisiell” hjemmeside (http://home.online.no/~anda/Kina/Amity.htm), eller ta direkte kontakt med prosjektleder Randi Thelle CSS Randi.Thelle@hfd.org.

Ved generelle spørsmål om Stiftelsen kan Informasjonsrådgiver Monica Beckstrøm Monica.Beckstroem@hfd.org kontaktes.

 

 

 

VEDLEGG II: Personoversikt

 

Ms. Wu An An            Social Welfare Division of the Amity Foundation, Director

Ms.Li Enlin                  Amity Foundation, Associate General Secretary

Ms.Jiang Cong Lin (Angela), Social Welfare Division of the Amity Foundation

Mr.Chu Chao Yu         Social Welfare Division of the Amity Foundation

 

Mr.Shen Yulin             Vice chief editor, Editor Department of Modern Special Education

Ms.Rebecca Imber     UNICEF, Beijing

Ms.Yang Yang            The China Deaf Persons’ Association (CDPA), leader

 

Mr.Yang Lian Rong     interpreter, Chinese sign language (Shop of Education with Electrical Audiovisual Aids in Nanjing City)

Mr.Hu Zheng Gang     Deaf School of Nanjing City(Headmaster)

Ms.Chen Pei Pei        Deaf School of Nanjing City(Teacher in Bilinguist Class)

Ms.Zhang Ci Dao       Deaf School of Nanjing City(Teacher in Bilinguist Class) (deaf)

Ms.Yang Xiao Hua      Deaf School of Nanjing City(Teacher in Bilinguist Class)(deaf)

Mr.Zhang Xiao Hua     Deaf School of Nanjing City(Teacher) (deaf)

Mr.Chen Jing Yu         The Deaf People's Association of Nanjing City(The leader) (deaf)

Mr.Chen Yan Tai        Deaf School of Jiang Du City(Headmaster)

Ms.Hu Ji Na                Special Education Study Department of Su Zhou Education Committee

Ms.Lai Wen Yi            School for Blind and Deaf of Su Zhou City(Headmaster)

Ms.Fang Hong            School for Blind and Deaf of Su Zhou City(Director of Education Study department

Mr.Tan Jing Sheng     School for Blind and Deaf of Su Zhou City(Director of Education Study department) (deaf)           

Ms.Chen Xue Ying      Deaf School of Wu Xi City(Director of Education Study department)

Mr.Fang Lei                Deaf School of Wu Xi City(Teacher) (deaf)

Ms.Ma Li De               Disabled Person's Federation of Tan Chen County(Leader)

Mr.Zhu Yong               Deaf School of Tan Cheng County(Teacher) (deaf)

Mr.Xu Su Ping             Preschool Education Class in Dong Wang Ji Town of Guan Yun County(Teacher)

Mr.He Sheng Hua       Bo Ai Bilinguist School for Deaf in Jiu Jiang City(Headmaster) (deaf)

Mr.He Ming,                Bo Ai Bilinguist School for Deaf in Jiu Jiang City(Headmaster)

Mr.Qiu Shen Yong      Deaf School of Pei Couty(Director of Education Study department)

Mr.Bao Hong An         Deaf School of Tong Shan Couty(Director of Education Study department)                    

Mr.Fu Qian Jin            Deaf School of Tong Shan Couty(Teacher) (deaf)

 

Kari Harbakk               Areopagos

Linda Hermansen       Tolk

Marianne Bjerg           Tolk

Pablo Sbertoli             Stiftelsen HfD

Rune Anda                 Designtrykkeriet AS

Margaret Farstad        CSS

Randi Thelle               CSS

VEDLEGG III:  REISEPROGRAM

 

 

Tirsdag 21.aug.

Pablo, Margaret, Rune og Randi reiser til Hong Kong.

Onsdag 22.aug.

Ankommer Hong Kong. Innkvartering på Tao Fong Shan Christian Centre i Shatin.

Torsdag 23.aug.

Planlegge workshop og være turister i Hong Kong.

Fredag 24.aug.

Teamet i Hong Kong fortsetter forberedelser av workshop.

Kari, Linda og Marianne reiser via Beijing til Nanjing.

Lørdag 25.aug.

Alle møtes i Nanjing. Innkvartering på Grand Hotell.

Velkomstmiddag som blir holdt av Ms. Li Enlin, assisterende generalsekretær i Amity Foundation. Kort orienteringsmøte med alle

Søndag 26.aug. 

Gudstjeneste i St.Paul Church Nanjing.

Møte fem voksne døve og en som fungerer som tegnspråktolk. Lunsj og sightseeing. Folk fra Amity er med.

Mandag 27.aug.

Besøke Amity Rehabilitation Centre for the Deaf Children i Nanjing ved døveskolen. Førskole og skole har ferie, men vi møter 5 barn, deres lærere og foreldre.

Etter lunsj møte med døve arbeidstakere og sjefen deres på et hotell.

Være med på ”møte” i døveforeningen.

Tirsdag 28.aug.

Dele teamet i to.

1. Besøke døv familie og arbeidsplass for døve.

2. Samtaler og planleggingsmøte med Amity

Onsdag 29.aug.

Workshop med døvelærere og andre aktuelle personer på feltet. Ca. 30 personer i alt.

Vi inviterte alle på middag etterpå.

Torsdag 30.aug.

Workshop

Fredag 31.aug.

Arbeidsmøte med Amity. Gå igjennom forslag til tiltak og sette opp planer fremover.

Delvis samtidig, videofilme eventyrfortelling på kinesisk tegnspråk

Lørdag 1.sept.

Fortsettelse av samtale med Amity og Mr. Shen Yulin

Søndag 2.sept.

Avreise til Beijing.

Mandag 3.sept.

 

Møte med the China Disabled Persons’ Federation (CDPF) og the China Deaf Persons’ Association (CDPA). Ms. Wu An An, Amity er med.

Møte med Rebecca Imber, UNICEF

Tirsdag 4.sept.

Være turister.

Onsdag 5.sept.

Hjemreise.

 

VEDLEGG IV: Inntrykk etter møte med døve i Nanjing

 

1        Første møte med 5 døve etter gudstjenesten søndag 26.august: Alle presenterte seg; kineserne på kinesisk tegnspråk som vi norske oppfattet små deler av. Muligens var det vårt ”internasjonal tegnspråk” som fikk dem til å visualisere tegnspråket bedre overfor døve fra andre land som ikke behersker kinesisk tegnspråk. For det gikk bedre med direkte kommunikasjon etter hvert.

 

2        Vi ble etter hvert vant til å bruke kinesiske tegn innimellom ”det internasjonale”, noe som (sikkert) gjorde kommunikasjonen enda bedre (og de ”smuglet inn” noen norske tegn i språket sitt.

 

3        I Kina er det ikke mulig å få hjelp av internasjonal håndalfabet når man skal stave bynavn, landnavn, personnavn, slik det ofte er til god hjelp ved kommunikasjon mellom døve over landegrensene. (Det hjelper lite å prøve med uttale, for vår eller engelsk uttale stemmer ikke med det kinesiske. Selv ordet ”Afrika” ble det mye strev med før de forsto hva vi sa.)

 

4        Voksne døve i Nanjing (byen har over 4 millioner innbyggere) har sine sammenkomster 6 forskjellige steder i byen (parker eller åpne plasser), fordi det ikke finnes noen forsamlingslokaler for døve, og døveforeningen (som får ca 5.000 NOK pr. år fra myndighetene, jfr. lederen i døveforeningen) har ikke råd til å ha eller leie lokaler.

 

5        Voksne døve i Nanjing bruker et selvstendig tegnspråk i kommunikasjon med hverandre. Det kunne vi registrere ”i døveforeningen”. Nesten ingen brukte munnen eller rettere sagt ”talespråk” sammen med tegnspråket. (Selv ”tolken” på møtene, som er sønn av døve foreldre, brukte ikke munnen.)

 

6        Voksne døve (også døve ”døvelærere” – de er ikke utdannet lærere – og lederen i Nanjing Døveforening) sier seg glad for at noen (bl.a. vi fra Norge) vil delta aktivt for å overbevise noen at to-språklig undervisning er den rette veien å gå for døveskolen, med tegnspråk først, og alt annet etterpå, basert på tegnspråk som døve barn forstår.

 

7        Lederen i Nanjing Døveforening sier at det er vanskelig å få myndighetene til å lytte til døves ønsker. Mye av deres kamp for døves rettigheter blir bare ”ikke hørt”.

 

8        Døve kinesere har absolutt ikke lov til å kjøre bil. Vi har inntrykk av at døve aksepterer det. De sier: ”Hvis vi kolliderer, hva så?”

 

9        Det ser ut til at døve i Nanjing ikke vet at tegnspråk er eget språk, i alle fall ikke før de ble kjent med det de siste dagene (slutten av august 2001).

 

10    Døve selv sier at det er håpløst for døve å kunne uttale kinesisk, med de 4 tone-nyansene som kreves. Enkel uttalefeil på vokalene gir helt andre betydninger. (Noen av våre hørende i prosjektgruppen fikk lyn-kurs i det å uttale et bestemt ord, men uttalen gav en helt annen mening!)

 

11    Vi besøkte en velferdsfabrikk som har ca 300 døve ansatte. Fabrikken har ikke til hensikt å presse arbeiderne til å produsere hurtig og å få mest mulig overskudd. Der er også andre funksjonshemmede. For tiden går det dårlig med fabrikken, og de som kan risikere å slutte, og se etter annen jobb, er de yngre, mens de eldre kan føle seg trygge.

 

12    I Nanjing Døveskole overvar vi en demonstrasjon av 3 ulike undervisningsfelter: 

 

a.       Språk-undervisning m/oppgaver

b.      Eventyr-fortelling m/oppgaver

c.       Abstrakt-tenking m/oppgaver

 

 

13    Visning av våre videoer med tegnspråk fortalte at dette er noe å satse på i Kina.

 

14    Det hyggelige vi så, er at noen døve har mobiltelefon, og bruker den bare til å sende og å motta tegn-meldinger (kinesiske tegn).

 

15    Aha-opplevelser: Mange ganger under forprosjektet, og i uformelle treff ellers, så vi at våre demonstrasjoner og forklaring om døves eget tegnspråk førte til at de døve møtedeltakerne kjente seg igjen. Vår tegnspråkgrammatikk kan vel sies også å være nesten det samme som de døve kinesere bruker. Både kroppsspråk og tegnframførelsen, uten at vi bruker samme tegn.

 

16    Hørende nyhetsoppleser som på TV bruker ”tegn til tale” sier at hun aldri har hørt døve klage på hennes tegnspråk. Muligens er døve kinesere for høflig til å kritisere.

 

17    Hørende døvelærere som ikke forstår døves tegnspråk, vet ikke eller forstår ikke at det er et selvstendig språk. De vet at de mange ganger ikke forstår elevene.